Nye takter

Drømmende solodebut

Anne Lise Frøkedal kler rollen som soloartist.

Bilde 1 av 2

Frøkedal

4

«Hold On Dreamer»

Propeller

Dette var sannelig på tide: Omsider tar gitarist og vokalist Anne Lise Frøkedal steget og blir soloartist, etter et drøyt tiår i band som Harry’s Gym og I Was A King, og etter å ha løftet plater med f.eks Sivert Høyem, Robyn Hitchock og Tønes.

Eller solo og solo, dette er i praksis bandet som har opptrådt under navnet Frøkedal & Familien (bl.a Thea Glenton Raknes og Ingeleiv Berstad). I fjor ga de ut den folk-pregede firespors-EP-en «I See You», på albumet er det ti nye låter, som går i litt andre og forskjellige retninger, over mot både Beatlesk gitarpop og elektropop. Variert på godt og vondt, der altså. Gjennomgående synger Anne Lise Frøkedal helt strålende, glassklart og med sterk tilstedeværelse, men låtmaterialet griper ikke like umiddelbart tak. Jeg må si jeg likte best de mest weird folk-aktige låtene som innleder plata. På en låt som «The Man Who Isn’t Here» klarer Frøkedal å mane fram noe mystisk og spennende, med enkle tilbakeholdne midler. Eller på det fantastiske dronende avslutningspartiet på «Dream» som godt kunne vart hele natta for min del.

PS Som bevis, eller kanskje motbevis, på min tese om at alle artister er mislykkede musikkjournalister: Anne Lise Frøkedal hadde også ett av de beste bidragene til fjorårets Motorpsycho-antologi «Supersonic Scientists», med fortellingen om prosjektet Trio Søt, som fremførte Motorpsycho-låter på nynorsk. Les og hør!

Spiller på Parkteatret i Oslo 23. april

Mer fra Dagsavisen