Disse konsertene bør du se på Oslo World

Oslo World går av stabelen 30. oktober - 4. november og åpner med hyllestkonserten til den avøde palestinske sangeren og aktivisten Rim Banna. Derfra og fram til og med søndag skal musikken og temaet "Frihet" fylle Oslos scener med impulser, rytmer, rock og dans fra nær sagt hele verden. Her er Dagsavisens guide til artistene og konsertene det vil være lurt å kjenne sin besøkelsestid på.

Les Kari Bremnes om Rim Banna, livet og døden: Synger for de døde

Les om Rim Banna: Men stemmen lever

Bombino

Cosmopolite, onsdag 31. oktober. Foto: Lara Cocciolo

Ingen Oslo World uten litt ørkenblues, og den blir knapt bedre enn når Bombino fra Agadez i Niger trekker veksler på den nomadiske tuaregkulturen og gir seg gitarspillet i vold på en måte som ikke levner tvil om at han er en av verdens ledende bluesgitarister. Han blir kalt en Hendrix fra Niger, og han står på terskelen til et endelig gjennombrudd også for dem som ikke nødvendigvis vender blikket mot Afrika når de skal lete etter de neste bluesstjernene. Han er en dreven konsertstjerne og lar sin unike blanding av gitarharvende, plukkende og leken blues slites i kaskader av energi fra et band som følger hans minste vink. For fans av Tinariwen og andre ørkenmonarker blir dette en stor kveld.

Les også: Se bildene fra Gluecifer-konserten

Fatoumata Diawara

Cosmopolite, torsdag 1. november. Foto: Aida Muluneh

Fatoumata Diawara har vært i Oslo noen ganger før. Konserten på Oslo World i 2012 snakkes fortsatt om med begeistring. Når «Fatou» som alle kaller henne kommer tilbake nå med ny plate i ryggen, har hun virkelig noe hun vil si – «Fenfo» som det heter på hennes eget språk bambara er også tittelen på albumet. Men selv om hun har sunget med alle fra Bobby Womack til Gorillaz, kommer musikken hennes alltid tilbake til hjemkontinentet, som et budskap om forening, om å skape et nytt Afrika, og ikke bare et nytt Mali, landet der foreldrene hennes kommer fra og hvor hun nå har valgt å bosette seg igjen til tross for alle de problemene det vestafrikanske landet gjennomgår. Det er migrantene hun velger å fokusere på denne gangen, alt mens hun slåss politisk mot moderne slavehandel og arbeider for å få flere kvinner inn i ledende stillinger. Som hun sier, noen må være forbilder i dagens Afrika, for politikerne er det definitivt ikke. Diawara står for en helt usannsynlig fengende blanding av gamle musikktradisjoner og amerikansk soul og pop spilt på vestafrikansk vis, og «Fenfo» består av en rekke perler som spenner fra det sjelfulle, sparsommelige og innstendige, til det vilt rytmiske og funky. Fatoumata Diawara på konsert inneholder alt det musikken hennes har av følelser, dansbarhet, lidenskap og ikke minst en lekenhet hvor kontakten med publikum er essensiell. Derfor er Fatoumata Diawara-konserten den begivenheten du ikke skal gå glipp av i 2018.

Les også: Mali-stjerne raser mot rebellrock

Bixiga 70

Nasjonal Jazzscene, fredag 2. november. Foto: Oslo World

Dette brasilianske superbandet forener på mange vis det beste av to verdener. Begge ligger gjemt i navnet: Bydelen de kommer fra i Sao Paolo, mens 70 teller opp en hyllest til afrobeatlegenden Fela Kutis band Africa 70. På deres fjerde og rykende ferske album «Quebra Cabeca» viser de ti medlemmene at de faktisk kan trekke i samme retning også i studio. Resultatet er deres mest produserte plate til dags dato, selvsagt helt instrumentalt og en energisk fryd å høre når blåserne suger til seg rytmene fra begge sidene av Atlanterhavet, enten i kontrollerte kakofonier eller mystisk krypende før de eksploderer mot gitarene og perkusjonen. Les anmeldelsen av den nye platen her: Bixiga 70: Groove ut av vanvidd

Gaye Su Akuol

Nasjonal Jazzscene, lørdag 3. november. Foto: Aylin Güngör

Tyrkisk musikk kommer ikke nærmere rockens opprørssjel enn Gaye Su Akyol, som til tross for at hun låter umiskjennelig tyrkisk blander tunge doser alternativ rock og grunge og 1960-tallsestetikk inn i sin musikkmiks. Så bare musikken alene snakker et visst regime midt imot. Albumet «Hologram Ĭmparatorluğu» fra 2016 er anbefalt oppvarming før svartehavskystens mest rocka skyller inn over Oslo World, men sjekk også for all del ut hennes splitter nye album «Istikrarli Hayal Hakikattir» som handler om å omfavne fantasien som en realitet. Etter hennes eget utsagn er det politisk og poetisk, om frihet og det å leve i sitt eget land uten å føle seg fremmedgjort. En nødvendig stemme i dagens Tyrkia, med andre ord, som man slett ikke behøver å forstå ordene til for å sanse innholdet.

Les også: Karl Seglem spiller for livet og jorda

Omar Sosa + Yilian Cañizares

Riksscenen, torsdag 1. november. Foto: Oslo World

Festivaltemaet «frihet» passer utmerket på denne konstellasjonen mellom velkjente Omar Sosas stadige søken, og den ekspressive improvisatoren Yilian Cañizare. Her er to eksilcubanere som byr på en helt spesiell og personlig blanding av det de begge er best til. Omar Sosa er et verdensnavn av rang, og en gjenganger på konsertscenene, men her skal hans sanselige tangenter møte den noe mer ukjente og eksperimentelle Yilian Cañizares' lunefulle fiolin og stemme, det hele i et sjangerhoppende spekter fullt av overraskende vendinger.

Les også: «MassEducation»: Nye uttrykk fra St. Vincent

Ibeyi

Rockefeller, fredag 2. november. Foto: David Uzoc

Et høydepunkt under årets Oslo World kan fort bli Rockefeller-konserten til tvillingene Lisa-Kaindé og Naomi Diaz, som i løpet av den siste tida har blitt et varmt navn på begge sider av Atlanteren. De er født og bor i Paris, men er av cubansk opprinnelse og har også bodd på øylandet i den grad at de dels synger på språket joruba som stammer fra Nigeria og som var deres forfedres da de ble fraktet som slaver over til Amerika på  Med stemmer som utfyller hverandre, et fritt forhold til instrumenter som ikke bare er hverdagslige og en stil som rommer både electronika, hip hop, pop og folk, skaper de tablåer av musikk som både trollbinder og rører.

Les også: Le Trio Joubran: Fra Palestina med Roger Waters

Nakhane, FAKA, Moonchild Sanelly

Kulturkirken Jakob, fredag 2. november. Nakhane - Foto: Oslo World

«The Wound» vises torsdag 1. november.

For enkelhets skyld kan man si at sørafrikanske Mzansi Pride er noe tilsvarende Oslo Pride i Norge. Under Oslo World markeres på flere vis friheten til å til å være den man vil, og hovedarrangementet er kvelden med tre fremadstormende sørafrikanske artister som alle kan knyttes til Pride- og LGBTI-miljøet i Sør-Afrika. FAKA fikk noen med seg på årets Roskilde-festival, en duo som har vakt oppsikt ikke bare for stilen men for den eksplosivt dansbare housevarianten de disker opp med. Nakhane står på terskelen til et internasjonalt gjennombrudd og det hviskes om den nye David Bowie, mens Moonchild Sanelly lager det hun selv kaller getto-funk, og som i sommer vakte oppsikt som en av artistene som Gorillaz løftet opp på scenen, blant annet på Roskilde. I tillegg stiller den banebrytende DJ-duoen Jozi Nights. Oslo World viser også filmen «The Wound» hvor Nakhane har hovedrollen.

Les også: – Hvordan skal jeg fortelle barna mine at jeg blir arrestert?

ISÁK

Blå, lørdag 3. november. Foto: Mode Steinkjer

Kveld etter kveld denne høsten har Ella Marie Hætta Isaksen stått på «Stjernekamp» og sunget seg gjennom et repertoar andre artister behøver et helt liv for å komme seg gjennom. I finalen vant hun hele konkurransen, og det med en versjon av samiske Adjagas «Ozan», mens en av de andre finalelåtene, hennes egen «In Comparison», ble framført med bandet ISÁK. Nå spiller ISÁK på Oslo World, og er langt mer kjent enn de var tidligere i høst, selv om de en god stund er blitt kalt det mest lovende internasjonale bandet fra Sápmi. Live står Ella Marie på scenen som hun aldri skulle gjort annet, og trioen ISÁks musikk er en unik og smittsom blanding av pop, electronika og samisk musikk som skaper trøkk, dans og øyeblikk av emosjonelle brottsjøer som finner næring i Ella Maries innlevelse i egne tekster og Daniel Eriksen og Aleksander Kostopoulos energi.

Spiller dobbeltkonsert med det musikalske kollektivet Benin International Musical.

Les Dagsavisens intervju med Ella Marie Hætta Isaksen: – Joiken er et trumfkort ingen andre har

Orchestre National de Barbès

Cosmopolite, lørdag 3. november. Foto: Oslo World

Paris er en av de største smeltediglene for ulike sammensetninger av nordafrikansk musikk, og de største legendene i dette miljøet er Orchestre National de Barbès. De fleste med et snev av interesse for Oslo World-festivalens musikalske nedslagsfelt vil kjenne dette bandet godt fra før. Navnet har de hentet fra metrostasjonen Barbès – Rochechouart som ligger opp nord i Paris mot bydelen Goutte d'Or, som ikke helt har greid å leve opp til sitt gullkantede navn siden Emile Zola la handlingen om absintmisbruket i romanen «L'Assommoir» til dette tradisjonelle arbeiderstrøket. I dag sliter bydelen med langt tyngre stimuli, men herfra kommer også noe av den mest potente musikken som skapes i den franske hovedstaden. Orchestre National de Barbès kaller seg et poporkester, og det stemmer jo på en prikk om man regner raïmusikk, ska, reggae, gnawa og diverse nordafrikanske rytmer inn under popparaplyen. Uansett blir det forhåpentligvis ganske så viltert. Tross alt er de 12 mann på scenen, og med en konserterfaring de fleste kan se langt etter.

Les også: Neneh Cherry: Musikken fortsatt fristende frisk

Les hele programmet til Oslo World her.