Tommy Tee (i midten) og hans Allstars fra Tee Productions i 1999: Hawk, Opaque, Diaz og N-Light-N. Den samme gjengen avslutter det nye «Bonds, Beats & Beliefs»-albumet i 2016. FOTO: JARL FR. ERICHSEN

Det store Tee-selskapet

Tommy Tee fikk hedersprisen på Spellemann-showet, etter 30 års innsats for norsk hip hop. I morgen er det fest, med utsolgt konsert på Rockefeller. I dag kommer «Bonds, Beats And Beliefs», en boks med ni plater.

Se flere bilder fra karrieren i vinduet over!

«Bonds, Beats And Beliefs» var Tommy Tees første album under eget navn, i 1988. Nå kommer «Bonds, Beats & Beliefs Volume 2», som et nytt dobbeltalbum. Og som en del av en større boks med ni plater, som også inneholder instrumentalsporene fra albumene, og et eget album med gamle rariteter som aldri har vært hørt før. I den forbindelse møtes en rekke av hans forbundsfeller for en konsert som omtales som «tidenes all star show» på Rockefeller. Akkurat hvem som kommer er hemmelig fram til konserten, men Tommy Tee har i tillegg til sine egne Allstars også produsert Gatas Parlament, Joddski, Lars Vaular, Karpe Diem, og en lang rekke av hvem-er-hvem i dette miljøet.

Les anmeldelse: Fus i alt og lagkaptein

Tommy Tee er ofte omtalt som «gudfaren» i norsk hip hop. Han har klart å beholde kulturens rykte som ung og alternativ, til tross for at den har fått en lang forhistorie i Norge også. Allerede for 30 år siden startet Tommy Tee sitt Strictly Hip Hop-show på Rainbow Radio i Oslo. Hans National Rap Show har hatt fast plass på NRK Petre siden kanalen startet i 1993. Han var medlem i gruppa Snikksnakk, og i 1989 startet han magasinet Fat Cap. Det var der vi først kom i kontakt med ham. Første gang han var omtalt her i avisen het den Arbeiderbladet, men hva Tommy het fikk vi ikke vite siden han var en anonymisert graffitiartist fra østkanten. «Det er gått sport i å løpe etter oss heller enn å ta fatt i grunnleggende alvorlige samfunnsproblemer. All ungdom bryter grenser på den ene eller andre måten. Graffiti er en relativt ny måte å gjøre det på, og kanskje derfor litt skremmende for voksne», sa han. Nå er han voksen selv. De gamle holdningene er intakt:

– Jeg kan ikke bedøve gamle holdninger. Mange av referansene i oppveksten var motkulturelle. Mye av dette sitter igjen. Protesten lå i å gjøre det man følte var bra, i henhold til sin egen samvittighet. Samvittigheten trumfet loven. Det var ikke bare å være anti, vi ble ikke godtatt av blitzere heller, så vi var mellom barken og veden, sa han da han kom med albumet «Musikk ække viktig» i 2013. En tvilsom platetittel fra en som har brukt hele livet på musikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det var nesten rørende å se plateutgiver Christer Falck dra ei tung tralle med to paller fulle av Tommy Tee-bokser bortover Torggata forleden. De to var hovedfiender i en mye omtalt hip hop-krig i Oslo på 90-tallet. Falck var den gangen leder for selskapet C+C, med flere konkurrerende artister, men tida har visst leget alle sår. I tillegg til å lage all denne musikken har Tommy Tee og hans Allstars brukt mye energi på å forsvare miljøet, og sørge for at de holdt seg på et nivå de kunne stå inne for. Hip hop har ikke alltid vært allemannseie, og dette kunne føre til friksjon når flere begynte å blande seg inn:

– Hip hop er blitt så stort at alle mener at de har rett til å uttale seg, og fortelle oss hvordan vi skal gjøre ting. Vi forteller ikke folk i Nordsjøen hva slags rigg de skal bygge fordi om vi bruker bensin. Vi har levd med hip hop, lenge ble vi ledd av, og nå kommer de og skal være med på greia, ti år for sent, sa Tommy Tee og gjengen hans da Dagsavisen satte seg ned med dem for å snakke om albumet «Norske byggeklosser» i 1999. Da omtalte de forresten fortsatt avisen vår som Arbeiderbladet, to år etter navneskiftet til Dagsavisen.

– Vi kommer alltid til å si Arbeiderbladet, mente Tommy Tee. – Vi sier bare ‘Blae’, hevdet Opaque.

Musikken til Tommy Tee var sterkt inspirert av amerikanske forbilder, men den fikk tidlig hans egen vri. Han samplet folkemusikk fra Sinikka Langeland i Warlocks «Flashbacks», eller klassisk barokk fra cembalisten Ketil Haugsand i «Dream On» med Tee Productions. Musikken fra Ivo Caprinos film «Reveenka» er med i «The Mudstained Troubadour» med Opaque. Lenge var Tommy Tee en av dem som aldri kunne tenke seg å rappe på norsk. Sånn tenkte han faktisk helt fram til 2013, da Don Martin kom til ham med første vers av det som skulle bli «Nilsen», en av dette årets store farsotter i norsk musikk. – Etter det første verset måtte vi finne et hook, jeg tenkte at Martin skulle ta det selv, men så spilte jeg det inn selv på to og et halvt minutt, og så gikk det ikke mange dager før ting skjedde, fortalte han etterpå.

Senere i år fyller Tommy Tee 45. 30 år er gått siden han begynte å gjøre seg gjeldende.

– Hvis du gir ut to-tre skiver med hip hop i løpet av fem år er du veteran og legende i Norge. Det er litt virkelighetsfjernt. I virkeligheten må du jobbe for ting, sa Tommy Tee i 2013. Til tross for at mange nye og yngre konkurrenter har kommet og gått, var og er han fortsatt hovedpersonen i norsk hip hop.

– Det viktigste er at folk rapper om ting de har greie på. Man må ha lyst til å gjøre noe som ikke er gjort før. Det er en av mine store motivasjoner. Hvis man liker det så godt at man jobber mye, holder det til husleie og bleier. Men timebetalinga er ekstremt dårlig.

Les kommentar: Hvis Karpe Diem også blir politikere, da dør musikken (Aslak Borgersrud)