HIP-HOP
G-Eazy
«These Things Happen»
Sony Music
Jeg sier det med en gang: her er det nye raphåpet, han som skal bli den neste store stjernen. G-Eazy har sleik og ser mer ut som rockestjerne enn rapper. Hans tekstunivers er «nedre middelklassefyr gjør hobbyen sin om til et levebrød» - og det går jaggu ganske så fint.
25-åringen Gerald Earl Gillum har skapt seg et navn med slipp av mixtapes og to uavhengige album, der særlig «Must Be Nice» fra 2012 løftet G-Eazy opp fra Oakland til undergrunnshelt. Nå er han altså plukket opp av Sony og skal bli internasjonal stjerne med hjelp fra de samme folka som står bak Lil Wayne og Drake. Etter suksessen til Macklemore & Ryan Lewis er bransjen på jakt etter flere i samme bagen og som en miks av Drake, Kid Cudi og Eminem er G-Eazy et opplagt valg der han lager hip hop av det mer poppa slaget. Ja, og så sampler han The XX i smått geniale «Far Alone».
G-Eazy er en OK rapper, selv om det kan bli litt vel mange linjer om hans «come up», men han treffer stort sett bra der han balanserer en tenkende Gerald med en partyglad G-Eazy. Dessuten er flyten hans passe nedpå med en melodisk kvalitet og blir aldri påtrengende eller masete. G-Eazy står selv for mange av produksjonene her og sånt blir det jo langvarige karrierer av, særlig da han har slik en popteft. Bare sjekk ut «Almost Famous» eller allsangeren «Downtown Love». Det er på mange måter kompet som er stjernen her, hvor G-Eazy flekser muskler bak miksepulten og lager med det en plate det er lett å bli glad i med en melankolsk kvalitet.
Det er når man hører slike album man skulle ønske man var 14 år igjen, sommeren sto for dør og dama ventet nede ved sykkelstativet. Dermed har Kid Cudi fått en konkurrent i kampen om den amerikanske middelklassens einstøinger.