Nye takter

– Det føltes på en måte som at jeg døde litt

Erlend Hjelvik om bruddet med Kvelertak, og sitt nye soloband: – Diktatur funker bedre enn demokrati når du spiller i metallband.

– Jeg vil ikke gå alt for mye i detalj, men det var rett og slett et dårlig miljø i bandet. Så da bestemte jeg meg for at jeg ikke hadde lyst til å være med på det lenger. En må bare være ærlig nok med seg selv når ting ikke funker.

Erlend Hjelvik snakker om bruddet med Kvelertak, selvfølgelig. Et spørsmål mange har lurt på, etter at han takket for seg etter Metallica-turneen sommeren 2018. Bandet har hatt stor suksess og vunnet fire Spellemannspriser.

I dag er eks-vokalisten glad for at ting er som de er: At bandet har fått seg ny vokalist i Emil Nikolaisen (The Good, The Bad, And The Zugly), og kommet seg videre. Selv er han glad over å være på den plassen han er nå:

– Det er godt å være tilbake igjen, sier Hjelvik som gjør sitt første intervju på tre år.

Les også: Kvelertak-konsert på livestream: Et etterlengta virtuelt spytt i trynet 

TiIbake med full blast

For Hjelvik er tilbake for fullt, med sitt selvtitulerte soloband, Hjelvik. Han har også startet sitt eget plateselskap, Helmet Fire Records i Norge, og signert med tyske Nuclear Blast Records for resten av verden - et av de største, uavhengige plateselskapene som gir ut melodisk heavy metal, med navn som In Flames, Dimmu Borgir, Nightwish, Sepultura og Slayer i katalogen.

Hjelvik har selv beskrevet sin nye musikk-rute som «blackened Viking heavy metal», med tekster basert på norrøn mytologi og historie. Debutalbumet «Welcome to Hel» kommer ut 20. november og strekker seg over ti spor. Første singel, «North Tsar», er ute i dag.

Les også: Anmeldelse Kvelertak: «Splid»: En dans med apokalypsen 

– Døde litt

Selv om artisten fortsetter i samme norrøne tematiske spor som før, er det er ikke helt tilfeldig at han har valgt å fokusere på dødsriket:

– Det er et løst konsept om død, underverdenen og Ragnarok, og henger nok litt sammen med at det var en vanskelig tid for meg da jeg slutta i Kvelertak. Det føltes på en måte som at jeg døde litt, forteller han.

– Frem til da hadde identiteten min vært ganske sterkt knytta til å være frontfiguren i det bandet. Så tekstene og musikken jeg skrev etter bruddet bærer nok litt preg av det.

Les også: Men liveformatet var langt fra dødt

Mer seriøst

Og det kom fort til ham. Da han brøt med bandet i 2018, satte han seg nesten rett ned for å skrive.

– Det gikk ganske radig, det der. Jeg skrev nesten hele plata på et halvt år og kjente meg ganske inspirert.

– Får tekstene samme humoristiske snert som før, eller er det mer alvorspregede tekster?

– Det er mer seriøst nå. Jeg skrev også mye om norrøn mytologi i Kvelertak, men det var mer fjasete der. De siste åra har jeg gått dypere i kildematerialet, og satt meg mer inn i Snorre, Edda, Flatøybøkene og den slags.

Les også: Djevelsk utilgjengelig

Hardere og på engelsk

– Det er også noen hakk hardere nå. Kvelertak er mer rockebasert enn det jeg selv holder på med, forteller Hjelvik.

Mange av tekstene er dessuten på engelsk:

– Nå har jeg skrevet på norsk lenge, så det er befriende med nye fargestifter å tegne med. Og det er fett at flere folk kan forstå tekstene som jeg legger mye flid i også. Men det blir fortsatt et par låter på norsk, forsikrer artisten - som dessuten har fått med seg gjestene Matt Pike, kjent fra det «ultimate» stonerrockbandet Sleep, og High On Fire, og Mike Scalzi, fra Slough Feg på utgivelsen.

Les også: Øya planlegger for full 2021-festival: – Vi må bare håpe på at verden snart blir litt mer normal

80-tallsinspirert

Coverarten er utført av Joe Petagno - kunstneren bak bandlogoer og coverart for legender som Led Zeppelin, Nazareth og Motörhead - og speiler Hjelviks univers - som også er tydelig inspirert av 80-tallet. Emblemet på coveret som består av et ulvehode, en slange og et sverd, kan gi assosiasjoner til både Toto og Tor med hammeren.

– Petagno fortalte meg at hele cover-konseptet kom til ham i en drøm. Jeg vil at det visuelle aspektet skal være tidløst. Jeg prøver dra inn inspirasjon fra musikk jeg liker, men det er mest fra gamle band. Jeg har tatt mye inspirasjon fra 80-tallet, men kjører det gjennom filteret mitt.

Les også: 50 år siden Jimi Hendrix døde

Sin egen skaper

Det har nå gått rundt et år siden «Hele sulamitten» ble spilt inn i studioet til Justin Phelps i Hallowed Halls, Portland, Oregon, med et band bestående av gitarist Rob Steinway, bassist Alexis Lieu og Kevin Foley på trommer.

– Hvordan er det å ha ansvaret for alt selv, i forhold til arbeidsfordelinga i Kvelertak?

– Det føles enormt bra. Det er godt å ha styringa selv, og fint å ha en visjon, og ikke måtte inngå noen kompromisser. Jeg er utrolig stolt av at jeg har skrevet all musikken, både tekst og komposisjon, selv. Det er hundre prosent meg. Jeg får jo hjelp av flinke musikere, og kona mi er manager og jobber som et svin for at det hele skal gå rundt, så jeg har det veldig godt. Jeg skal ikke ta all æren her. Men diktatur funker bedre enn demokrati når du spiller i metallband.

Klar som et egg

Som diktator for sitt eget prosjekt, er Hjelvik nå klar for å møte verden på nytt.

– Det virker som folk er klar for ny musikk fra meg, og det er jeg takknemmelig for. Jeg har kanskje litt ekstra nerver denne gangen, men jeg synes det er gode nerver. Jeg er mest spent på hvordan det blir mottatt og det blir kult å høre hva folk synes. Jeg er klar som et egg.

Les også: Plateanmeldelse: Ellen Andrea Wang: «Closeness»: Hun er blitt en av landets fremste jazzartister (+)

Mer fra Dagsavisen