Den svenska synthen

Fever Ray

Sirkus

4

Noe av det kule med Øyafestivalen er at det kommer mange tusen for å se svensk queersynth i en mørk hall på en fin sommerkveld.

Karin Dreijer er en sann skandinavisk rebell og har mange tilhengere. Hun har gjort uforglemmelige opptredener på Øyafestivalen før, både med sitt Fever Ray-prosjekt og med The Knife, duoen med broren Olof (som spilte dj-sett på Øyanatt senere på torsdagskvelden). Men i Sirkushallen forsvant hun litt langt der oppe på scenen, i mørke og røyk, blant lasere og lysrør. Fever Ray-scenebandet består av tre musikere på perkusjon og elektronikk, og to sidekick-vokalister, alle kledt i aparte og kjønnsutfordrende kostymer. Karin Dreijer i en hvit t-skjorte med "I love swedish girls" der "swedish" er strøket over.

Dreijers modus er å dra showene sine langt ut mot performance og avant garde-scenekunst. Det har fungert sjokkartet bra ved tidligere anledninger, men på Øya denne gangen forble det som sagt litt hemmelig. Musikken var det ingenting å si på: Hennes overraskelsesplate fra fjoråret «The Plunge»,er noe av det beste hun har gjort, tøff og kompromissløst utfordrende. Særlig singelen «IDK About You» med refrenget «I want to run my fingers up your pussy». Det er noe befriende over hvordan Karin Dreijer så eksplisitt synger (og danser) om sex, og denne linjen fikk stor respons. Ellers var dramaturgien i konserten litt haltende, man hadde liksom ønsket mer framdrift mot, eh, klimaks. Det ble mye sakte kvernende synth-toner og skulpturelle poseringer. Selv om Karin Dreijer som vokalist er en opplevelse hver gang, og Fever Ray har skapt seg sin helt egen toneverden av enkle, metalliske, technoide lyder der det er spennende å oppholde seg.
Det ble litt mer dans og moro mot slutten, og igjen stor applaus og jubel fra publikum da Dreijer og bandet kom fram på scenen og mottok publikums gunst. Men det føltes vel mer som fan-hyllest til kjær artist enn den typen spontane gledesutbrudd som kommer etter helt store konserter.