Den rette Ropstad

6

Erlend Ropstad

«Brenn siste brevet»

Later Gator

Mitt eget ekkokammer, også kalt reverb-boksen i rocksammenheng, har den siste uka hatt mange vittige kommentarer om at den rette Ropstad nå må få mer plass. Man har visst at Erlend Ropstads sjuende album er rett rundt hjørnet, for å sette fornuften på dagsordenen igjen. «Brenn siste brevet» er blitt et album som høres ut som hans aller beste så langt, og bør føre til et enda større gjennombrudd enn forrige gang, og gangen før dét.

Vi skal igjen minne om at Erlend Ropstad en gang var en Spellemann-nominert visesanger. Siden har han blitt nominert i både pop- og rockeklassene, som en enkel og grei beskrivelse av utviklingen. Det låter høyt av Erlend Ropstad nå. Med et formidabelt trykk i de fleste sporene. Få klarer å få fortellinger om den store kjærligheten til å skinne sterkere. Få kan få sanger til å høres mer ut som de står om liv eller død.

Les også: Spidergawd: Mesterlig fra Norges definitive Borten

Ropstad sparer singelen, den mest umiddelbart overbevisende sangen, «Natta som er over nå», nesten helt til slutt. Det nye albumet har flere monumentale rockelåter. Først og fremst tittellåten «Brenn siste brevet», med en innstendighet og nødvendighet som rocken sjelden klarer å formidle lenger.

Side 2 begynner med «Menneske, kjære menneske», en mørk og dyster sang med industriell tyngde. «Vi er de siste» er rett og slett punkrock!

For dem som savner en mer lavmælt Ropstad slutter hver plateside med en mer dempet vise. «Du hang med ei stund» har et stillferdig pianoakkompagnement, men også dramatiske strykere som avslutter låten i samme fortettede stemning som resten av materialet, og understreker alvoret i teksten. «Stein i dine sko» har sangeren med kassegitaren for første og eneste gang her.

Les også om Highasakites nye album: Nye høyder, nye steder

For det meste er dette altså skurrende elektriske gitarer, mange av dem spilt av svenske Mattias Hellberg, som legger inn et ekstra gir i lyden. Albumet er co-produsert av Roar Nilsen, som også sto bak det nye til Minor Majority, og som med sitt eget band The Dogs i tillegg må sies å ha gjort det godt de tre første ukene av året.

Les også: Et imponerende nytt Razika

I sangen «Exit The Dragon» (sannsynligvis en referanse til et gammelt albumet med Urge Overkill») synger Ropstad «Hei DJ! Hvor har det blitt av de store». Selv høres han nesten ut som The Rolling Stones her. «Sett på noe jeg kan bli glad av/noen som ikke gidder å være på TV», insisterer han. Som en konstatering av at sånn musikk må finne sin egen vei ut til folket i dag. Dette kan gå sakte, men for Ropstad går det også sikkert, nå som han flytter opp i større konsertsaler enn forrige gang, og styrker troen på at god musikk fortsatt kan få et stort publikum når overbevisningen er sterk nok.

Spiller på Rockefeller 8. februar og Tou i Stavanger 1. mars.