Nye takter

De store følelsene

Det vanskelige andre albumet til Sondre Justad bekrefter hvorfor han er blitt en av landets mest folkekjære nye artister.

Dagsavisen anmelder

5

Sondre Justad

«Ingenting i paradis»

Petroleum

Sondre Justad har kommet til det vanskelige andre albumet. Der han bekrefter alt han lovet med det første. Han tar ikke store sjanser i forhold til utgangspunktet, men øser av de samme følelsene, river i hjertet, og alt det der.

Tre år er gått siden vi satte opp Sondre Justad på lista over 11 av de mest lovende av 11 på Bylarm. Senere i 2015 kom albumet og singelen «Riv i hjertet», og siden har Sondre Justad blitt en av landets mest avholdte yngre artister – så stor at han kan fylle Oslos store Sentrum Scene to ganger når han snart skal ut og spille igjen.

Dagsavisen om «Riv i hjertet»: Unorsk popmusikk på norsk

Hvis ikke Sondre Justad hadde dukket opp da han gjorde, hadde det nok blitt nødvendig å finne ham opp. I en tid da norsk pops øyne i stadig større grad skjeler mot utlandet og stjernene er det desto bedre å se en artist som velger bort disse mulighetene – og får desto større uttelling her hjemme. Dette er ikke en øvelse som gir overdrevet kredibilitet, men så har Justad heller aldri lagt skjul på at Jahn Teigen var det største forbildet hans. «En ny styrke/en ny vår/vi e de varme bølgan som slår inn på stranda/en perfekt sommerdag hjemme i nord», synger han i «Kanskje en dag». En Halvdan Sivertsen for en ny tid, med sin egen stil.

Albumet begynner litt forsiktig med den nevnte «Kanskje en dag», men drar fort opp tempoet med «Fanga i en drøm». Her er trance-aktige beats, en dunkel stemning som konkretiseres av stemmen til den unge mannen med følelser langt utenpå skjorta. Denne vekselvirkningen fortsetter ut over plata, med både ettertenksomme betraktninger, og mer løsslupne jubelutbrudd. Det er få som klarer å sette så store ord på følelseslivet som Sondre Justad, og likevel slippe unna med det: «Æ kjenn det brenn/men det e ikke nok/æ treng en eksplosjon», synger han i «Paradis», som har gitt tittel til albumet, og er en av de sterkeste sangene på plata.

Sondre Justad er engasjert nok til å ta med to sanger ser lenger utover enn hans eget følelesesliv. «Ingenting» høres ut som en økologisk bekymring, om «liv uten fremtid/forgifta håp og tru». «Vi e ikke sånn» kan godt være en særdeles aktuell kommentar til nasjonens tilstand: «Så slutt å tru at du veit ka han tenk/du veit ingenting/bare tilegna han/det som passer deg best». Det gjør seg godt med noen sånne sanger også innimellom, og de hever standarden på albumet.

Det er en stor lyd på albumet, fortsatt en herlig blanding av soul, pop og disco, med alle nødvendige senere oppdateringer, som får musikken til å høres ung og aktiv ut. Albumet har en god sammenhengende stemning, til tross for at det er laget med en rekke forskjellige produsenter og musikere. Med alt dette bekrefter Sondre Justad det første inntrykket fra tre år tilbake, da vi mente at han hadde funnet fram til en egen norsk «northern soul». Godt gjort.

Spiller bl.a. på Folken i Stavanger 13. april, Sentrum Scene i Oslo 27. og 28. april.