De gamle er fortsatt de kule

5

KONSERT

Arild Andersen Group med gjest Karin Krog

Moldejazz 2020

Få festivaler i Norge er like gode som Moldejazz på å forvalte sin egen historie. Samtidig er det bare de gamle og grinete som beveger seg inn i de behagelige sekstiårene uten å bevare et snev av ungdommelighet. Er du gammel nok, er du jaggu meg også «cool» nok, og ønsket om å tenke nytt og utfordrende uten å falle tilbake på det trygge og gamle, er nok den viktigste årsaken til at festivalen stadig holder seg like aktuell. Men noen ting må man holde seg fast ved om man skal klare å bevare sin identitet.

At Arild Andersen og Karin Krog igjen stod sammen på scenen under kveldens åpningskonsert, føles derfor veldig naturlig. Selv for en ung skribent som ikke var født da Miles Davis spilte sin legendariske midnattskonsert i 1984. En konsert man ikke kommer utenom å nevne fra scenen i kveld heller. Men bak all nostalgien skjuler det seg også en energi og dristighet hos de aldrene jazz-nestorene, en lekenhet som vitner om at de fortsatt har noe på en internasjonal jazzscene å gjøre.

Les også: Skuespiller Kelly Preston er død

Mer enn en historetime 

Denne gleden smitter også over på de yngre musikerne som Arild Andersen har med seg på scenen under kveldens konsert. Arild Andersen Group spilte for første gang sammen på Vossajzz i 2018 og består, foruten Andersen selv av Marius Neset på saxofon, Helge Lien på piano og Håkon Mjåset Johansen på trommer. Det er med denne friske kvartetten i ryggen at Andersen navigerer seg gjennom moldejazzhistorien, en dynamikk som gjør at vi sitter igjen med noe langt mer enn en historietime.

For selv med 50 moldejazz-konserter på samvittigheten, er Andersen et levende eksempel på at man trenger ungdommelig næring for å holde seg gående i en alder av 75 år. Og samspillet mellom Neset og Andersen setter et forfriskende anslag for konserten, før blikket vendes mot Mjåset Johansen, og bassen og trommelsagene følger hverandre i et forrykende tempo. Men mye skal likevel handle om Marius Nesets vidunderlige håndtering av saksofonen i kveld. Knapt har jeg sett en musiker som er like bestemt og alvorlig i blikket der han vandrer fram og tilbake på scenen, men når leppene først settes til munnstykket, er det som om all seriøsiteten forvandles til en strøm av lekenhet og improvisasjonsglede. I et lite øyeblikk slutter bandet å spille, og Nesets saksofon fyller rommet med en klang og kreativitet som gjør at jeg for alvor merker hvor ferdig jeg er med strømmekonserter.

Les også: Fotsporene som forsvant

«Molde is just a feeling»

Og når kvartetten har gjort seg ferdig med første halvdel av konserten, rigges mikrofonen på plass for kveldens ubestridte hedersgjest, Karin Krog, som endelig kan innta rollen som «artist in residence» på festivalen hun opptrådde på for første gang i 1961. Med «Break of day in Molde», låta hun selv skrev under festivalen i 1968 etter en nær sagt zen-inspirert opplevelse hvor naturen, musikken og byen gled sammen i en vakker symbiose, er det som om tiden står stille i Rosenes by. Og som hun synger med sin særegne stemme: «Molde is just a feeling», et vitnesbyrd om at de gamle fortsatt er de kule under festivalens åpningskonsert.

På vei ut gir hun pianisten et varsomt klapp på skulderen, og Arild Andersen Group er tilbake der de slapp før jazz-dronningens lille intermesso. De siste låtene drives i større grad fram av Andersen jagende basslinjer, hvor Neset og de andre musikerne i kvartetten får muligheten til å briljere. Under ekstranummeret finner pianist Liens mørke og mollstemte komposisjon sømløst veien til Andersens kontrabass, og slik glir det gamle og det nye naturlig over i hverandre som det har gjort så mange ganger før i løpet av festivalens 60-år lange historie. «Molde is just a feeling» synger Karin Krog, og i kveld er alle som en gamle nok til å oppleve den.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen