Her opptrer David Bowie på Zenith i Paris i 2002. Fire år senere holdt han sin aller siste konsert. I går døde han, to dager etter sin 69 -årsdag. FOTO: NTB scanpix/AFP/MARTIN BUREAU

David Bowie er død

MINNEORD: David Bowie døde søndag. To dager etter at han på 69-årsdagen sin igjen ble genierklært med det nye albumet «Blackstar». Bowie var en av vår tids aller største stjerner.

 

Se interaktiv grafikk over Bowies liv nederst i saken!

– Jeg ser på meg selv som gløgg, oppfinnsom og hurtigtenkende, sa David Bowie med et stort smil da jeg traff ham for 25 år siden, og han ble spurt om hvorfor han hele tida fant opp seg selv på nytt. «Etter over 50 år viser David Bowie seg fortsatt som en spennende, nysgjerrig og ikke minst fortsatt gåtefull artist», skrev jeg i slutten av anmeldelsen min av «Blackstar» fredag. Dessverre var det også slutten på den mest forbløffende musikalske reisen i tid og rom som verden har sett – for ikke å snakke om hørt.

Bowies død kom som et sjokk på musikkverdenen i morgentimene i går, ettersom bare hans nærmeste visste at han hadde hatt kreft i 18 måneder. Nå kommer de nye monumentale sangene «Lazarus» og selve «Blackstar» til å bli tolket om og om igjen, for å se om de kan kaste nytt lys over hans bortgang. «Tekstmessig er hele «Blackstar» vanskelig, fullt av mørke bilder, med mange dystre referanser til død og fortid», sto det i anmeldelsen av albumet. I går fortalte produsenten Tony Visconti at «Blackstar» var planlagt som en avskjed med tilhengerne. «Bowies død var som livet hans – et kunstverk», skrev Visconti på sin Facebook-side.

MINNEORD: David Bowie død: Farvel Ziggy (Sissel Hoffengh)

David Bowie var en rockestjerne i særklasse. Han slo gjennom med singelen «Space Oddity» etter den første månelandingen i 1969, men måtte slåss i noen år for å etablere seg i toppen. Det definitive gjennombruddet kom med en framføring av singelen «Starman» på TV-programmet «Top Of The Pops» i 1972. Albumet «Ziggy Stardust and the Spiders from Mars» bekreftet at Bowie var den nye musikkens midtpunkt.

Det gikk selvfølgelig et gisp gjennom forsamlingen da Bowie på en konsert året etter annonserte at han kom til å trekke seg tilbake. Det viste seg fort at det bare var Ziggy-figuren som hadde gått av med pensjon. Bowie kom igjen og igjen, alltid i helt ny drakt, som oftest med helt annerledes musikk enn vi hadde ventet. 70-tallet til Bowie var en formidabel oppvisning i fri fantasi. Bowie preget omverdenen med glamrocken på «Aladdin Sane» og «Diamond Dogs» fra 1972 til 1974. Han utfordret rockens hvitt/svarttenkning med soulfunken på «Young Americans» i 1975.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mesterverket «Station To Station» kom i 1976, den såkalte Berlintrilogien de to neste årene. Aller mest imponerende var «Low». Med den livlige «Sound And Vision», der han sang om inspirasjonen fra lyd og bilder. Men også med tunge, dystre synthstemninger på mesteparten av albumet. At det var samme mann som seks år etter gjorde stor suksess med fantastiske «Let’s Dance» er nesten ikke til å tro. Men sånn var Bowie. Ikke til å tro. Den forbausende evnen til å komme tilbake viste seg igjen på «Black Tie White Noise» i 1993. Et album som hever seg opp som enda ett av hans aller beste.

David Jones vokste opp i London. Han begynte som så mange andre britiske tenåringer tidlig på 60-tallet å spille rhythm and blues i en rekke små band. Hør gjerne den nå 50 år gamle «You’ve Got A Habit Of Leaving» med Davy Jones & The Lover Third. I 1967 ble Jones til Bowie, for å unngå å bli forvekslet med Davy Jones i The Monkees. Bowies versjon av popmusikken ble annerledes. Hans første album kom ut i Storbritannia 1. juni 1967. En historisk dag for plateutgivelser, men det er mest på grunn av «Sgt. Pepper»-albumet til The Beatles.

LES OGSÅ: David Bowie er død - holdt sykdommen hemmelig

Bowies stil lå langt fra den rådende psykedeliske tankegangen. Tvert imot, sangene var nærmere den konservativt arrangerte delen av popmusikken, og plata har av mange blitt ansett for å være en ungdomssynd i karrieren hans. Den er definitiv ung, sangene er skrevet av en tenåring, men var langt fra en synd. Dette var sanger laget av en eksentrisk, fantasifull og melodisterk låtskriver. Ingen kunne likevel ane hvordan han skulle utvikle seg videre, at han skulle være med på å forandre hele verden.

De fire første albumene til Bowie ble ignorert av de fleste. I en kulturpolitisk sammenheng er han et godt eksempel på hvor tregt markedet ofte reagerer på stor kunst. David Bowie ble likevel en av vår tids store stilskapere, med sin unike kombinasjon av avantgarde tankegang og kommersiell gjennomslagskraft. Han utfordret ikke bare som sanger og komponist, men provoserte omverdenen med sine mange poseringer. Først med sine velkjente androgyne framtoninger, senere med den strøkne dandylooken som heller ikke akkurat var anerkjent i rocken.

Dagsavisens anmeldelse av David Bowies siste album: Alle tiders stjerne

Hans mange utfordrende positurer ble også en oppfordring, en pådriver for mange til å se ut og gjøre som de ville, og leve sitt eget liv – uten å tenke på fordommer og fordømmelse. Slik ble David Bowie et av de sterkeste symbolene på frihet de siste 50 årene. Han skal fortsatt være en stor helt, ikke bare for i dag, men for alle tider.