«Christmas (Baby Please Come Home)» med Darlene Love: Den største julesangen

Spør dere meg om hva som er popalderens største julesang? Godt, det er nemlig «Christmas (Baby Please Come Home)» med Darlene Love. 57 år etter at den først kom ut, synger hun den fortsatt på amerikansk TV hver jul.

Jo da, jeg har også hørt «Fairytale Of New York», og jeg innrømmer at valget er vanskelig, men den har vi skrevet om før i år. Nå er det julaften, mange flere enn vanlig kan ikke være sammen med dem de helst vil denne gangen, og da gir det ekstra stor mening å høre Darlene Love utbasunere sin ensomhet for hele verden.

«Christmas (Baby Please Come Home)» kom opprinnelig ut på produsenten Phil Spectors album «A Christmas Gift For You» i 1963. Fram mot jul ville Spector toppe sine bedrifter med et album der hans stjernegalleri framførte mange av de moderne julesangene foran «veggen av lyd» som han hadde gjort til sitt varemerke. The Crystals, The Ronettes og alle de andre strålte gjennom velkjente sanger som «White Christmas», «I Saw Mommy Kissing Santa Claus» og «Frosty The Snowman».

Omslaget på Phil Spectors «A Christmas Gift For You», med Darlene Love øverst.

Det var bare én nyskrevet sang på dette albumet: «Christmas (Baby Please Come Home)» med Darlene Love. I dag er det rart å bli minnet om at den kommer nesten til slutt på plata, og ikke åpner juletrefesten slik det er lett å tro. Først, den bankende basslinja som etterfølges av et fyldig gospelkor, snart med Loves formidable stemme på toppen: «Snow falling down ...». Julealbumet til Phil Spector dannet skole for den sesongbetonte musikken i årene som fulgte, full av jul med sin glede og barnlige lyst. Den kunne blitt et høydepunkt i høytida. Så ble John F. Kennedy skutt og drept i Dallas, og julestemningen kom litt i bakgrunnen.

Satte seg ned sammen: Da Bob Dylan møtte Johnny Cash (+)

Det ble altså ingen hitlåter fra julealbumet til Phil Spector. Darlene Loves sang ble gitt ut som singel, men kom aldri inn på listene. Det kan se ut som Love aldri fikk en kvalifisert hit. Men hun var med i «20 Feet From Stardom», den Oscar-vinnende dokumentarfilmen fra 2014, om mange av sangerne som koret i skyggen av de store stjerne, og hadde fortjent mer av oppmerksomheten selv. Her var hun gjenforent med gruppa de to andre jentene i gruppa The Blossoms etter 50 år, med en spesiell historie å fortelle:

Siden denne gruppa bare jobbet i studio trengte de ikke å ta smålige hensyn til hudfarge. The Blossoms sto helt fritt. – Vi kunne forandre lyden vår som vi ville. Vi sang med alle fra Buck Owens til James Brown, kunne de fortelle. Men de ble brukt etter produsentenes forgodtbefinnende. I 1962 skulle Phil Spector spille inn «He’s A Rebel» med The Crystals. Men denne vokalgruppa var på turné, så The Blossoms gjorde jobben, i navnet til The Crystals. Da sangen begynte å klatre på listene, hadde The Crystals selv fortsatt ikke hørt den. De rakk så vidt å øve den inn før den kom på førsteplassen på Billboards Hot 100.

Lest denne?: Dette var kvelden da Keith Richards truet med kniven for å få kastet ut Trump (+)

Darlene Love ble også forsanger på oppfølgeren til The Crystals: «He’s Sure The Boy I’m Gonna Marry». Det er riktig å si at denne praksisen skapte en viss misnøye i både The Crystals og The Blossoms. Hun sang også den ene duettstemmen på «Zip-A Dee-Doo-Dah» med Bob B. Sox & The Blue Jeans. Da The Ronettes skulle spille inn «Be My Baby» var to av medlemmene utilgjengelige, og Darlene Love måtte steppe inn en gang til, nå sammen med Cher. Love koret dessuten for Elvis Presley, Aretha Franklin, Dionne Warwick og Sam Cooke. Men hun forsvant dessverre litt selv.

Darlene Love hadde gått litt i glemmeboken da hun framførte «Christmas (Baby Please Come Home)» i TV-showet til David Letterman i 1986. Dette var så vellykket at hun ble invitert tilbake året etter, og neste år også, Hun ble en egen institusjon der hun kom i det siste showet før jul, med sangen i nytt arrangement, kor og orkester i nytt format, hun i nytt juleantrekk. Mange av disse framføringene er lett tilgjengelige på nett, også en flott fire minutter sammenklippet versjon som viser fornyelsene gjennom de 28 årene fram til Letterman trakk seg tilbake i 2014. Darlene Love tok med seg tradisjonen videre til TV-showet «The View», med opptredener i litt mindre format, men ofte som duetter med gjester som Bryan Adams og Jason Derulo.

«Christmas (Baby Please Come Home)» er senere spilt inn på Mariah Careys suksessrike julealbum fra 1994, av Michael Bublé, U2 og mange andre mindre størrelser. Men ingen er i nærheten av Darlene Loves formidling av det egentlig triste innholdet.

I 1992 kom Darlene Love med en oppfølger til «Christmas (Baby Please Come Home»). «All Alone At Christmas» var laget etter de samme oppskriften. Den ble skrevet for henne av Steven Van Zandt, som har vært en av Loves største beundrere i alle år. I stedet for Spectors vegg-av-lyd er det The E Street Band med The Miami Horns som står for det massive akkompagnementet. «All Alone At Christmas» var med i filmen «Hjemme alene 2», slik at den sannsynligvis høres av enda flere hvert år enn «Christmas (Darlin Please Come Home». I den offisielle videoen til sangen er det Macaulay Culkin som kommer ut av filmen og betjener miksebordet på Phil Spectors plass.

I 2011 ble Darlene love innlemmet i Rock’nRoll Hall Of Fame, og sang «Zip-A-Dee-Doo-Dah» med Bruce Springsteen på gitar. En annen veteran som samtidig fikk plass i æresgalleriet på det amerikanske rockmuseet var Leon Russell. Morsomt nok mannen som i 1963 skrudde opp stemningen på med kaskader av piano mot slutten av «Christmas Please Come Home», som medlem av det legendariske studiolaget de kalte The Wrecking Crew.

I 2015 produserte Steven Van Zandt Darlene Loves første ordentlige album, som fikk den ironiske tittelen «Introducing Darlene Love». Det var på tide! Han hadde fått venner som Bruce Springsteen, Jimmy Webb og Elvis Costello til å skrive sanger for anledningen. De viste seg oppgaven voksen, og har laget låter som ut matcher statusen til sangeren, «Night Closing In», «Forbidden Nights» og «Who Under Heaven», som alle høres ut som gode 60-tallssynder.

Phil Spector gikk det verre med. Hans «eksentriske» rykte ble blodig alvor da han skjøt og drepte en venninne i 2004. Han soner 19 år i fengsel for dette. Kan vi fortsatt høres på Phil Spectors innspillinger med glede nå? Jeg mener ja. Til tross for vissheten om produsentene og låtskrivernes viktige rolle i musikken – opplevelsen av en sang ligger først og fremst i stemmen som formidler den. Få har gjort dette finere enn Darlene Love i «Christmas (Baby Please Come Home)».

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.