Annonse
Ane Brun. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Brun går pop

På «When I'm Free» er det rikt rom for Ane Bruns stadig mer bemerkelsesverdige sangstemme.

Annonse
Nye takter

 

5

Ane Brun

«When I'm Free»

Balloon Ranger/Sony

Det var noe frigjørende over Ane Bruns medvirkning på den uforskammede dansegulv-drageren «Can’t Stop Playing», som tidligere i år ble en internasjonal hit. På sitt sjette studioalbum fortsetter Ane Brun å bevege seg i retning elektronisk popmusikk, bort fra den kassegitar-baserte singer/songwriter-stilen som hun først ble kjent for. Her dukker gitaren opp på bare et spor eller to. Ellers er dette ofte bare beats, bass og vokal, med rikt rom for Bruns stadig mer bemerkelsesverdige sangstemme, og åpninger for nye remikser. «My voice flies above the sound/flying over the beat of the drums», synger hun på «Directions», et av sporene jeg liker best, som har en snodig kontrabass-gang og jazzfargede pianotriller mellom breakbeaten.

Produksjonen er gjort av Brun sammen med Tobias Fröberg, som også var med på hennes forrige plate, «It All Starts With One» (2011), der Brun for alvor begynte å eksperimentere med elektroniske produksjonsteknikker. Det ligger fortsatt et grunnleggende mørke under låtene hennes, men jeg savner noen klarere brudd med denne melankolien, når anslagene er tilstede i de mest pop-pregede låtene, uten at Brun helt følger opp. Noe av det aller beste her er oppildnende «You Lit My Fire», det nærmeste Ane Brun hittil har kommet en soul-låt, en hyllest til kvinner som har gått foran: «They changed our game/I want to kiss the feet of all these women (...) we take their struggle for granted», synger Brun, og lover å fortsette kampen - «this fight goes on».

Denne modige plata er nok et bevis på at Brun selv fortjener status som foregangskvinne.

Spiller på Sentrum Scene 10. oktober, Stavanger Konserthus 30. oktober og Union Scene Drammen 31. oktober.

LES OGSÅ: Sanger om frihet og feminisme

Annonse