5
KONSERT
Bruce Springsteen
Ullevaal
Det var en mørk og regnfull kveld på Ullevål idet Bruce Springsteen sang «Darkness On The Edge Of Town» - fritt oversatt: «det er et mørke her på vestkanten».
De 30.000 på Norges nasjonale fotballstadion forventet fest her for en gangs skyld – særlig etter jubelrapportene fra konsertene på Nya Ullevi i helgen. Og fest bød Springsteen på også, men først etter en to timers tid, og noen dykk i mørke deler av Springsteens evig imponerende låtkatalog.
Springsteen var i byen for 19. gang, for den første av tre norgeskonserter i sommer – i slutten av juli spiller han i Trondheim for første gang, og så kommer han tilbake til Oslo og Frognerparken. Det er få andre på stadionnivå som kan matche energien og det jevne prestasjonene til Springsteen og E Street Band på turne. På denne turneen er materialet konsentrert rundt «The River»-albumet, og da tittellåten kom, fikk Springsteen 4G-nettet til å knele, i et hav av filmende mobiltelefoner på Ullevål. Springsteen skaper store øyeblikk i rocken, kveld etter kveld, fordi han har store låter og tar godt vare på dem. Springsteen gjorde kjernelåten «The River» med underspilt innlevelse, og virket beveget – «lately there ain’t been much work / on account of the economy» er en linje som har grøssende relevans i 2016. På samme måte som han ga balladene «Independence Day» og «Point Blank» en blå blå intensitet, han strakk ut versene og sang dem med inderlighet så scenene ble levende. I andre sanger bommet og traff og harket han litt innimellom – men akkurat her: For en sanger Bruce Springsteen kan være! Det var modig av ham å gjøre dette, sånn midtveis i settet, men Springsteen og bandet har så mye låter å by på og så god kondisjon at han kan koste på seg disse partiene.
Han er jo også entertainer inn til beinet, og vet å dra på med kraftlåter for å piske opp stemningen. Settet skilte seg markant ut fra det han spilte i Sverige i helga – og igjen, mens folk venter på mer fest, slår han til med ikke akkurat partytrikset «Lost In The Flood», fra debutplata «Greetings From Asbury Park NJ», en erkemørk låt med linjer som «everybody’s wrecked on the high street/from drinking unholy blood». Et høydepunkt på denne konserten, fremført seigt, tungt og massivt, i likhet med «Darkness On The Edge Of Town», kanskje hans aller beste låt, og heller ikke denne fremført så ofte tidligere på turneen. Her låt både han og bandet inspirert. I mange av låtene er det også en opplevelse å høre Springsteen dra lange, klagende gitarsoloer på de gamle Telecaster-gitarene sine – så herjet og slitt at det nesten ikke er maling igjen på dem. Men han bruker dem fordi de låter akkurat sånn som de skal, og da bytter han dem ikke ut, i likhet med E Street Band.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Så er det alltid noen steder i en så lang konsert at det føles litt som rutine – de spilte fort uten at det sprutet på «Crush On You» og «You Can Look (But You Better Not Touch)». Men så virket det som han fikk energi igjen av å spille noen av sine lette låter – teite «Sherry Darling», obligatoriske «Hungry Heart» - og gå ut på lekteren blant publikum. Der sto folk med plakater med låtønsker på – «Brilliant Disguise», «Jersey Girl», «I’m On Fire», de fikk ikke uttelling, men de med «The Ties That Bind»-plakaten holdt den i været også etter at han faktisk hadde spilt låten, hva var greia med det? Og noen med utilslørte ønsker om å bli tatt opp på scenen – «Dance with me», «I am COurtney Cox». Isteden tok han opp en liten jente på 5-6 år som sang perfekt med på «Waitin On A Sunny Day». Springsteen med sin fintfølelse for interaksjonen med mengden traff igjen den helt rette tonen av publikumsfrieri, og syntes selv det var moro med jenta som sang så fint. Så bar det inn i mørket igjen med «Because The Night» og gitarist Nils Lofgrens store stund med kveldens mest støyende, skingrende, vrengende gitarsolo, i hard konkurranse.
Les også: Springsteen med to ekstrakonserter i Norge
Etter «Badlands» og to og en halv time, kom ekstranumrene omtrent som forventet: «Born In The Usa», «Born To Run», «The River»-rockeren «Ramrod» og «Dancing In The Dark» som ekstranumre. Spilt helt streit, med maksimalt drama, med alle på beina i regnet, sistnevnte komplett med dansing med tre lykkelige kvinner fra publikum. Og helt tilslutt: Jublende glad soul/r&b-revue med «10th Avenue Freeze Out» og en «Shout».
Vel, ikke helt slutt: Etter tre timer og femten minutter virket Springsteen enda mer energisk enn ved starten, så det ble enda en runde ekstranummer. Alene med kassegitar og «For You», kveldens andre sang fra «Greetings From Asbury Park», veldig fint og underlig nært, med fullt flomlys på stadion og bare Springsteen på scenen langt der framme.
Mens natten senket seg over Ullevål hadde lyskasterne jaget vekk mørket – men det er der fortsatt, i sangene Springsteen hadde på hjertet denne kvelden, og han fremførte dem så man aldri glemmer det.