5
Broen
«I <3 Art»
Su Tissue
Albumet begynner med lyden av rennende vann. Som alle vet er noe av det flotteste som finnes. Lyden av Broen, over det urolige vannet, er heller ikke å forakte. Dette gruppenavnet inviterer til ordspill. Broen er nå basert i Oslo, men startet i Trondheim. Hvis det første albumet («Yoga») var Trondheims sjarmerende Gamle bybro (også kjent som «Lykkens portal»), høres det nye ut som store, mektige Elgeseter bru, som forbinder Nidarosdomen med Studentersamfunnet, gammel fortid med ung framtid.
Broen har utgangspunkt på den berømte jazzlinja på universitetet i byen. Som mange andre som kommer derfra bruker de ideen om jazz som en grensesprengende kraft i stedet for å gjenta gamle fraser fra musikkhistorien. Gruppa begynte som en videreføring av Your Headlights Are On, etter at Ingrid Helene Håvik sluttet for å starte Highasakite for fem år siden. Medlemmene har også andre aktiviteter gående innen jazz og mer eksperimentell musikk, i grupper som Moskus, Skadedyr og Skrap, men Broen er et popband. Et godt et.
Allerede etter det første albumet antydet konsertene til Broen at de hadde mye mer å gå på. Det er denne massive lyden som nå viser seg fram. «I <3 Art» er et stort framskritt. Som Hanne Hukkelberg (se forrige side) står også Broen for en dekonstruksjon av begrepene om popmusikk, selv om de aldri ligner på hverandre. Også her får vi høre en rekke sterke sanger som kunne vært presentert på en mer konform og umiddelbart lettfattelig måte, men som får en overhaling som gjør dem desto mer spennende og imponerende. Broen lager stor lyd som kan være krevende, men som også er uimotståelig fristende. De har produsert albumet selv, og klart å kombinere massive arrangementer med klare detaljer, med en imponerende dynamikk.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Stilmessig er «I <3 Art» over det hele, med en samlende fellesnevner som bare er dem selv. Den mest umiddelbart fengende låten er «Time», en nydelig melodi, med fristende gitarklipp, en aktiv beat, boblende synther og utsøkt sang. Vi kunne tenkt oss låten som heter «<3» framført som mektig metal, men den er mye gøyere slik Broen gjør det, men alt mulig annet inne i miksen. «Serenade» høres ut som albumets politiske manifest. Linjer som «twisted ideologies/ruining what could have been» underbygger referanser til #refugeeswelcometonorway og #safepassage på albumets omslag. Men aldri eksplisitt. Heller ikke lyrisk uttrykker Broen seg i opplagte vendinger.
I det store utlandet kommer Broens nye album ut på Bella Union, et av de mest profilerte selskapene for alternativ popmusikk, som også sto bak verdenslanseringen av Susanne Sundfør nettopp. Broen krysser nå over til nye territorier, som det heter i musikkbransjen. Det høres ut som det blir en god tur.