Borte OK, hjemme best

Oslo ble for lite, eller i hvert fall ikke nok, for Team Me, som dro tilbake til Elverum for å gjøre ferdig sangene på det nye albumet.

- Jeg dro tilbake til Elverum og så brukte vi et år, vel, på å skrive låter. Jeg kjøpte meg et piano, det har jeg alltid ønsket meg, og gikk turer i skogen mens jeg hørte mye på Emperor, sier frontmann Marius Drogsås Hagen til Dagsavisen om prosessen.

Urørt og Spellemann

Team Me er bandet som leverte i Urørt, ble listet på radio og overbeviste under Bylarm. Debuten fikk en sekser her i avisen og de vant Spellemann i klassen popgruppe i 2011. Siden da har det vært spillejobber over hele Norge og i det store utland. Som i Japan.

- Japan var nok det største for meg, sier Simen Sandbæk Skari.

- For oss er det spesielt å se at folk så langt hjemmefra har satt seg inn i musikken og synger med. De har lært seg norsk der borte også. Japanske fans er fryktelig reserverte og høflige, sier han videre.

- Ja, til et visst punkt, så blir de helt gærne, skyter Marius Drogsås Hagen inn.

- Jeg fikk et bilde på Facebook fra Australia og da var det to jenter som hadde strikket genser det sto Simen Sandbæk Skari på, sier Sandbæk Skari selv.

Utlandet

De siste månedene har norske Nico & Vinz opplevd stor suksess i utlandet. Hvordan ser Team Me på det å være fra lille Norge og reise rundt i verden?

- Jeg så Nico & Vinz på Jimmy Fallon og koste meg. Det er bare helt rått hva de to gutta har fått til og det er kult å se når de gjør sin greie. Jeg tror ikke det er noe for Team Me. Jeg tror ikke vi har det i oss eller musikken har det i seg å få en så stor suksess. Det er liksom ikke det som driver oss. Ja, det kan jo hende noen av oss skriver en skikkelig hit, men jeg tror ikke vi har et album med hits som kan slå igjennom på det nivået og følge opp suksessen, sier Marius Drogsås Hagen.

- Vi er et band hvor alle sammen har veldig forskjellig musikksmak. I studio blir det en del prøving og feiling, men slik må det være sier den andre Simen i bandet, Simen Schikulski.

Album

Team Me er i disse dager ute med nytt album, den vanskelige andreskiva «Blind As Night», anmeldt til en femmer her i avisen. Lyden er større denne gangen med et slags grandiost uttrykk. Er det bevisst - jobbet bandet fram denne lyden?

- Denne gangen bestemte vi oss for ikke å holde igjen, men la det skje naturlig. Jeg ville bare lage en plate inspirert av sånt som jeg hører på. Smashing Pumpkins’ «Mellon Collie and the Infinite Sadness» har for eksempel stor lyd. Vi dro til Halden og spilte inn trommer og perkusjon på grunn av Motorpsycho, for de har vært i Athletic Sound der nede. Så flyttet vi innspillingen til Oslo, men ble bare drittlei og flyttet hele produksjonen til et steinfjøs på Elverum, Sier Marius Drogsås Hagen.

Allsang

På «Blind As Night»-albumet er flere av sangene inviterende og veldig allsangvennlige. Dette skjedde naturlig, mener bandet.

- Appetitten på strykearrangementer er stor her i bandet. Denne gangen prøvde vi å holde litt igjen, men det føltes ikke riktig, det var som om låtene skreik etter det da. Jeg hadde litt sånn noia; jeg skal ikke spille i noe fotballband, liksom. Hvis Muse hadde vært et kulere band, hadde de vært favorittbandet mitt for de holder ikke igjen på noe. Det er noe veldig unorsk over å bare øse på, forklarer Marius Drogsås Hagen.

- Vi tenkte at vi gjør det som er naturlig og funker for den låten, skyter Simen Schikulski inn.

- Ja, hvorfor skal man holde igjen, liksom. Jeg synes det er deilig at ting er litt skamløst. Vi har nesten som en regel at låtene skal funke på piano eller gitar, sier Marius Drogsås Hagen.

Han er samtidig klar på at Team Me er blant de heldige i Musikk-Norge.

- Vi har gullhår i ræva. Et lite band fra Elverum som har fått platekontrakt og som kan stikke i studio og spille inn skiver som koster masse penger. Da skal jeg faen meg gjøre det og utnytte det for hva det er verdt, slår Marius Drogsås Hagen.

espen.rusdal@dagsavisen.no