Born to be Thea & The Wild

Thea Glenton Raknes dukket først opp i gruppa Norma Sass, som vant datidens Zoom-finale som unge og lovende i 2009, og ga ut sitt første og eneste album i 2011. I 2014 kom Thea & The Wild med sitt første album. Nå kommer endelig det andre, «Ikaros».

– Jeg har turt å dra det litt lenger, og gjøre alt jeg føler for. Forrige gang mente jeg at alt måtte gjøres på den og den måten, med en strengere måte å spille inn på.

– Tekstene er blitt litt mer enn bare meg og mitt. De er min måte å være politisk aktiv på, så mye som skjer rundt i verden nå. Da jeg skrev de nye sangene var det mye om flyktninger, om ødeleggelse og desperasjon i nyhetene. Derfor ble det ofte triste tekster – til glade popmelodier.

– En effektiv kombinasjon.

– Det kan jeg jo håpe på, sier Thea Glenton Raknes.

Oslo – Stavanger

Innspillingen av det mye albumet begynte i Oslo med Thea og samboeren Cato «Salsa» Thomassen, og fortsatte i Stavanger med Børge Fjordheim på trommer i tillegg. To av Norges mest rutinerte musikere, som spiller fast sammen med Sivert Høyem, og hver for seg i en rekke andre sammenhenger. Cato Salsa er også med i konsertformatet av Thea & The Wild, med et utvidet band.

– Vi begynte å lage demoene hjemme, men det er deilig å komme seg litt bort, så da dro vi til Stavanger og fortsatte der, forteller hun.

– Sist var vi bare to som lagde albumet mitt, nå ble vi tre. Jeg liker å ha kontroll, men nå er det litt mer grenseløst, ler hun.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Forbilder

En av singlene som allerede er utgitt er «Paved The Way», som handler om hennes egne forbilder, de som banet vei for henne. «You were my amplifier», synger hun, for å bruke musikkterminologien. Men hun nevner ikke navn.

– Jeg liker å holde sånt åpent, så folk kan legge inn sine egne forbilder. Men det handler om sterke kvinner i livet mitt, fra moren min til Patti Smith og Kate Bush. Det er en uendelig lang liste. Det er viktig å ha noen å se opp til, sier Raknes.

Hun nevner også selvbiografien til Viv Albertine fra den grensesprengende post-punkgruppa The Slits, «Clothes Clothes Clothes Music Music Music Boys Boys Boys» som en kilde til inspirasjon.

Gi litt F

I avdelingen for forbilder er Raknes selv instruktør i prosjektet «Loud» i AKKS (Aktivt Kvinnekultursenter), der hennes motto er å overbevise unge jenter om at det er lov å spille uten å kunne alt mulig på forhånd. Gi litt F, for å si det pent med hennes egne ord.

– Heldigvis er mange av jentene på disse kursene så unge at de ikke har rukket å bli redde for alt de ikke kan. Vi må bare passe på at ikke det blir ødelagt. Jeg har ikke gått på musikkskole, jeg kan være åpen om at jeg ikke kan noter eller alle akkordene, men likevel har jeg spilt konserter i ti år. Det skal være rom for at ikke alt må være riktig. Det perfekte er uinteressant for meg. Jeg er ikke så glad i det selvhøytidelige. Jeg liker å gjøre noe, og se at det gikk bra.

Hektisk liv

Det kan hende at Thea Glenton Raknes undervurderer sin egen kompetanse. I tillegg til å fronte sitt eget band som sanger, gitarist og låtskriver spiller hun trommer i Frøkedal & Familien, og i fjor var hun på turné med Øystein Greni som tangentspiller. I årboka til musikkmagasinet ENO skriver hun om sitt år som potensiell kandidat til å være «PiO» – «Proff i Oslo», en intern betegnelse på musikere som er tilgjengelige for gruppene og artistene som trenger dem, gjerne på kort varsel, uansett sjanger. Hun forteller om den intense følelsen, med Frøkedal «som skal spille på en festival i Tsjekkia, og turneen til Greni starter samme dag som vi lander i Oslo igjen».

Bråkjekk og tøff

– Jeg hadde aldri sett meg selv som en musiker på den måten. Jeg syntes det var en skummel verden. Jeg trodde at når man kom på en sånn bandøving, så kunne alle alt. Jeg så ikke det som en mulighet for meg. Men når jeg kommer inn nå ser jeg at det ikke er sånn det funker.

– Det er kanskje en dobbeltmoral der. Jeg har vært for streng med meg selv, også med alt som skulle være så riktig på den forrige skiva. Men gjennom at jeg har fått mer erfaring, og spilt mer med andre, så ser folk at jeg har noe å komme med, og jeg ser at jeg kan spille med dem. Det er gøy å jobbe med så mange andre musikere. Jeg føler at jeg har funnet min flokk, og merker at de respekterer det jeg gjør. Men det er ikke bare å være bråkjekk og tøff helt av selv.

Thea & The Wild spiller på Martinique i Stavanger 10. mars og Blå i Oslo 17. mars.