Bokassa står godt på egne bein

5

Bokassa

«Crimson Riders»

MVKA Music

Regnet i antall publikummere er det ingen andre norske band ved siden av Bokassa som i løpet av denne sommeren kan ende opp med å spille for en million publikummere. I beste fall. Og skulle det bli noen hundre tusen mindre er det uansett ingen liten bragd for en relativt ukjent punkrocktrio fra Trondheim, som nå utgir albumet «Crimson Riders» som perfekt følge til en europaturné som i tillegg gir dem en rekke bonusjobber på si.

Svaret på hvorfor de spiller på Europas største konsertstadioner side om side med små klubbkonserter, er selvsagt Metallica og det amerikanske bandets verdenskjente danske trommeslager Lars Ulrich. Historien om hvordan han spilte Bokassa på sitt eget radioprogram og slo fast at det var hans nye favorittband, er godt kjent fra før. Bokassa selv skjønte knapt hva som traff dem, heller ikke når telefonen fra England kom med forespørselen om de kunne tenke seg å varme opp på Metallicas turné denne sommeren. Hadde ikke det legendariske metalbandets kontakt fulgt opp med en tekstmelding da vokalist og gitarist Jørn Kaarstad like godt avviste telefonen som han trodde var en spøk, ville spillejobben som blant annet bringer dem til Granåsen i Trondheim og snaut 40.000 norske publikummere aldri blitt noe av.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Kaarstad, kjent fra NRKs radioflater for hard musikk, har følge av bassist Bård Linga og trommeslager Olav Dowkes, og sammen spiller de en potent blanding av punk, hardrock og metal. At stonerrocken i tillegg ligger dem bokstavelig talt tungt på hjertet er det ingen tvil om nå når oppfølgeren til 2017-debuten «Divide & Conquer» foreligger. Men der dette nye albumet lett kunne blitt en Queens of the Stone Age- eller en NOFX-avlegger, viser «Crimson Riders» at all rosen som har kommet bandet til del den siste tida ikke er tilfeldig. Ikke minst gjelder dette låtskrivingen, hvor de på økonomisk vis dyrker iørefallende melodier og en smålun humor som omsatt i skarpe og kontante låter vokser i øret og biter hardt fra seg.

En låt som «Vultures» er i så måte et høydepunkt og en poppunkperle som slynger dem rett opp i sjangerens førstedivisjon, en umiddelbar klassiker som mange likesinnede band hadde drept for å kunne skrive selv. Den lettantennelige singelen «Captain Cold One» og den formidable hardcore-favoritten «Blunt Force Karma» – som kunne vært en tidlig Metallica-låt – er to andre eksempler på hvordan de forvalter gjennomtenkte tekster med riff og bruer som ikke gjør skam på sjangerens forbilder, som Bokassa uten blygsel henter inspirasjon fra. Det gjelder også avslutningslåten «Immortal Space Pirate», som et Black Sabbath anno «Sabotage» ville nikket anerkjennende til.

Les også: Willie Nelson er mann for sin hest (Dagsavisen+)

Bokassa kjenner både sitt ståsted og sjangeren de tilhører, og kommuniserer på det viset direkte til hardcorehjerter uansett språk og geografisk tilhørighet. Med enkle ordspill som for eksempel låttittelen «Brologue» som åpner albumet, kan de ved første øyekast virke noe lettvinte, men lenger inn i materien sitter alvoret like poengtert og stilsikkert som innsatsen de legger for dagen på en konsertscene, enten det er for en håndfull norske fans eller foran titusener av Metallica-fans om vi skal tro rapportene fra turneen så langt. Kaarstad bjeffer rutinert ut vers og refreng med en vokal som både er autoritativ og særegen, mens bandet som enhet er akkurat så tette og eminent samspilte som de skal være for å skape bruddene som kan tvinge tilhøreren ned i knestående. Slik blir «Crimson Riders» et album som står fjellstøtt i sjangerjungelen, med et knippe låter som kan raskt kan gjøre dem til et hardcoreband med internasjonal gjennomslagskraft.