Bokassa fyrte opp i Hagen

Metallicas nye favorittband står støtt på egne bein.

 

5

KONSERT

Bokassa

Øyafestivalen, torsdag

 

Den harde musikken har ikke akkurat fått en framskutt plass på årets Øyafestival, men Bokassa gjorde sitt for å plassere sjangeren der den hører hjemme, i øverste sjikt. Trondheimstrioen fyrte på alle pluggene tidlig torsdag ettermiddag, og spilte vel så mye på et nysgjerrig publikum som ikke ante hva som traff dem, som på egne strenger. Det vil si, med en potent blanding av punk, hardcore og stonerrock ispedd en og annen lur avstikker til klassisk metal gjorde de ikke skam på rosen fra Metallicas Lars Ulrich, som en radionatt løftet fram et totalt ukjent band fra Norge og utropte det til sitt nye favorittband. Vi skjønner godt hvorfor, og Ulrich hadde ikke engang sett Bokassa live.

Les også: Sofies solskinnsoul

Vokalist og gitarist Jørn Kaarstad er også NRK P3- og P13-profil på den samme kompetansen han oser av på scenen, og leggtatoveringen NOFX mer enn antyder hvor hans musikalske anker sitter. Med naturlig autoritet på scenen drypper han av lystig ironi i vokalstikkene, om å komme fra Trondheim til storbyen der man har opptil flere Egon-restauranter og så spille på selveste Øya. Selv gjør han ikke noe for å skjule Rogalandsdialekten fra Tananger, og det krydrer også sjongleringen av ordspillene som ligger til grunn for låter og låttitler i beste garasjerockstil. Trioen er usedvanlig tettspilt, med Bård Linga på bass og bak Olav Dowkes som har et grep om stikkene den nevnte Lars Ulrich snart må noen år tilbake i tid for å gjenkjenne. Nonchalansen i stilen kombinert med det uhyre tette og groovy spillet og de kontante og harde refrengene fungerte godt på den minste Øya-scenen, Hagen, selv om bandet kler svette klubblokaler bedre i sene kveldstimer.

Les også: Alt om Øya 2018

Ordspill ja, la oss bare ta titler som «Walker Texas Danger», eller «Five Finger Fuckhead» eller «Crocsodile Dundee», og det er liten tvil om at den populærkulturelle referanserammen ligger dårlig skjult bak riff som bringer tankene mot amerikansk hardcore og stonerrock av edelt merke. Humor er sjelden vare på hardcorefløya, men i Bokassas tilfelle er det bensin til bålet. «You Bring party, I Bring Gasoline» synger de da også på en av de eldste låtene, og live ble den en av de beste, mens settet i stor grad er hentet fra fjorårslangspilleren «Divide & Conquer», et album som av flere internasjonale magasiner ble kåret blant fjorårets beste debuter. Navnet er for øvrig hentet fra diktatoren, om du skulle lure på det. Noe sier meg at Bokassa ikke er spesielt dikatorvennlig, men på scenen har de autoriteten og publikumsgrepet som styrer dem mot en snarlig kroning fra et langt større publikum enn det som møtte dem under solen på Øyafestivalen.

Mode Steinkjer