POP
Ingebjørg Bratland
«Berre meg»
Universal
Ingebjørg Bratland fikk sitt gjennombrudd som plateartist med «Heimafrå» sammen med Odd Nordstoga, fjorårets fineste norske plate uansett sjanger. Hun fikk tidlig store oppgaver i livet, som å synge «Til ungdommen» under minneseremonien i Oslo domkirke like etter 22 juli, og enda noen år før, «Den fyrste song» for 70-årsdagen til Kong Harald. Fire år er gått siden hun snakket om planene for sin egen plate her i avisen, i forkant av festivalen Folklarm. «Visepop med norske tekster» var målet, og med alt som har skjedd i mellomtida har hun holdt ord. Nå er endelig solodebuten her.
Ingebjørg Bratland har beholdt den nære og rene lyden fra «Heimafrå». Selv om folkemusikken hele tida er sterkt til stede som undertone, både norsk og amerikansk, er dette først og fremst ei popplate. Produsert av Bjørn Nessjø, med mye langeleik og mandola i tillegg til de vanlige akustiske instrumentene. Espen Lind har laget de fleste melodiene, til tekster av etablerte lyrikere som Ingvar Hovland, Stein Versto og Hilde Myklebust.
Men først og fremst er dette stemmen til Ingebjørg Bratland. Med en helt egen evne til å bøye og strekke tonene, en opplevelse i seg selv, uansett hva hun synger. Nå blir det mye romantikk. «Ja, eg elskar deg i djupe andedrag» synger hun, og får det til å høres ut som en helt ny påstand. Hun kunne fort kommet på den gale siden av det smektende romantiske, men er hele tida godt innenfor svært god smak.
Bratland har fått den vakre «Fiolinisten» av Odd Nordstoga. Hennes eneste egne bidrag på melodisiden er «Fugl», til tekst av Per Sivle. Sånt kan hun godt gjøre mer av. Ingebjørg Bratlands første album følger sine formler, på en måte som får oss til å tro at hun senere sikkert kommer med ei plate som lever mer opp til tittelen «Berre meg». Det kommer til å bli sagt at albumet med sin spilletid på litt over en halvtime er kort. I virkeligheten er det forbilledlig presist og konsist. Og fire minutter lengre enn «Nashville Skyline», for å sammenligne med noe som låter tilnærmet likt i lydbildet. Bortsett fra stemmen, da.