Marit Larsen har snedig nok gitt ut sitt nye album i to deler, men vi lar oss gladelig lure.

Begge sider av Marit Larsen nå

Som ventet hadde Marit Larsens minialbum «Joni Was Right» en annen side også.

Nye takter

 

5

Marit Larsen

«Joni Was Right II»

Håndbrygg

«Vi tar gjerne en runde til, som side 2 på et helt album som fort kunne blitt Marit Larsens beste», skrev vi da det fortsatt ikke var bekreftet at dette skulle ende som et helt album. Nå kommer en runde til, som virkelig blir side 2 når «Joni Was Right» kommer på vinyl.

Les hele anmeldelsen her: Marit Larsens ønskesanger

Marit Larsen er en sånn artist som sannsynligvis er glad i album som helhetlige uttrykk. Nå skal man jo finne på nye måter å markere seg på, og å dele opp «Joni Was Right» i to har sikkert sine fordeler i det vanskelige «markedet». Promobyrået hennes har jo ikke akkurat hatt lite hell med å lansere Karpe Diems «Heisann Montebello» i flere avdrag en vi kan telle. Nå kommer det også en ny anmeldelse av Marit Larsen på disse sidene, bare fem måneder etter forrige gang. Vi blir neppe alene om å gi henne denne oppmerksomheten.

Denne andre sida begynner med sangen som heter «Joni Was Right», som handler om å vokse opp, og bli eldre og litt klokere. Akkurat hva Joni hadde rett i blir ikke konkretisert, men det kan vel være noe med å være voksen nok til å se begge sider av livet, at det kommer til å bli både vondt og godt. Denne vissheten kommer også tilbake i flere av sangene etterpå.

Fortsatt får Marit Larsen svært god hjelp av stemmene og strengene til Christer Slaaen, Mari Kreken og Tor Egil Kreken. Vi minner om at de to sistnevnte nettopp har gitt ut et album som Darling West, som må anbefales varmt for alle som liker disse sangene til Marit Larsen. Med henne er de også langt inne i det tradisjonelle americana-tradisjonen i «Bluebelle Mountain», og gjør det så flott at det må være et marked for hele «Joni»-prosjektet i Sambandsstatene også.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Men den nye sida av plata er likevel litt annerledes enn den første. Her har Larsen fått ekstrahjelp fra Highasakites Kristoffer Lo, spesielt i «The Circles» som er den mest annerledes låten her, med tuba og tilfreds «du-du-du»-nynning. Han er også godt til stede i den stort arrangerte «Winter Never Lasts Forever», men her er det Larsens umiskjennelige stemme som bærer sangen nesten i seg selv.

Alt har en ende, og «Shelby Avenue» er enda en smellvakker romantisk erindring om gode, gamle dager, og den aller fineste sangen på disse to platene. Ble dette Marit Larsens beste album til slutt? Jeg tror vi sier det.

Marit Larsen turnerer i september, bl.a. med konserter på City Scene i Fredrikstad (14.), Bærum Kulturhus (17.), Brygga, Halden (22.), og Kulturkirken Jakob Oslo (24.)