Barry Matheson hentet popverdenen til Norge

Barry Matheson var manager for mange av Norges største artister. Men først var han mannen som brakte den store popverdenen til Norge. Mandag døde han, 78 år gammel.

 

For oss som var altfor unge, og altfor langt borte fra begivenhetenes sentrum på 60-tallet, så ga det bare en sus av den store verden å lese de første norske musikkavisene, med alle sine nyheter om at Barry Matheson hentet enda flere av de beste engelske gruppene vi kunne tenke oss til Norge. Og at enda flere kanskje var på vei, men at det var vanskelig å finne lokaler som ville ha dem.

Barry Matheson hadde britiske foreldre, men kom til Jessheim i 1946. Han forsøkte seg som artist selv, men bestemte seg for at han helst ville jobbe i kulissene. Det skjedde svært lite på konsertfronten her til lands før Matheson fikk Swinging Blue Jeans og The Searchers over Nordsjøen i 1964. For ikke å snakke om The Zombies. Den nye engelske gruppa var på full fart oppover med singelen «She’s Not There». Den samme dagen som de tok over førsteplassen på den amerikanske Cashbox-lista spilte gruppa for et fullsatt Nannestad Kommunehus. – Det gikk vel litt kjappere for dem i USA enn de hadde trodd, humret Barry Matheson en gang vi forhørte oss om dette opptrinnet i den lokale pophistorien.

Det var ikke Barry Matheson som fikk Rolling Stones til landet i 1965, men ellers hadde han en finger med i spillet i det meste. The Hollies, Herman’s Hermits, The Kinks, den legendariske konserten med Small Faces på Jordal Amfi som ble stoppet av politiet etter to låter fordi stemningen ble for stor. Den aller første konserten til Steve Winwoods Traffic, i Samfunnssalen. Eller The Who i Njårdhallen, der Pete Townshend avsluttet kvelden med å kaste gitaren opp i en lyskaster, som knuste og kortsluttet strømmen i hele huset. I en artikkel i Aftenposten for noen år siden antydet Matheson at dette opptrinnet med The Who fikk ham til å synes at det hadde blitt for mye av det gode, et for stort ansvar å bære for en ung mann alene.

Før han gikk over i andre deler av musikkbransjen rakk Matheson å arrangere det som historisk sett er hans største bidrag til den lokale konserthistorien. Stax-showet i Njårdhallen i 1967, med Otis Redding, Sam & Dave, Arthur Conley og Booker T & The MGs. Filmet av NRK, som et av de få perfekte opptakene av dette fenomenet i hele verden. Det er Matheson selv som introduserer stjernegalleriet på TV. – Jeg var nok forut for min tid. Det kom ikke så mange som jeg hadde håpet på, men det var noen av oss som hadde funnet ut hva Stax sto for, og det ble en fantastisk konsert. Det ble en kanon fornøyelse emosjonelt, men ikke fullt så hyggelig økonomisk. Jeg tapte 60.000 kroner, som var mye penger den gangen. Men det er jo en historisk konsert, og det er stort å ha vært konferansier for den gjengen der, fortalte Matheson oss senere.

Vi tok i årenes løp noen telefoner til Barry Matheson for å få belyst saker om ting fra denne tida. For eksempel for å sjekke påstandene om at Led Zeppelin, fortsatt under New Yardbirds-navnet, spilte på Manglerud høsten 1968, som noen fortsatt tror. Matheson kunne ikke huske en sånn anledning, en medvirkende årsak til at vi heller ikke tror den har funnet sted.

Barry Matheson fortsatte å jobbe i musikkbransjen i alle årene som fulgte. Han var manager for The Vanguards, et av Norges mest populære band på 60-tallet, og ble langt senere også manager for mange av de største navnene i Norge, som Sissel Kyrkjebø, Dance With A Stranger, Secret Garden, Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland. For alt dette fikk Barry Matheson, navnet alltid uttalt rett fram på norsk, Spellemanns bransjepris i 2009, og Rockheims ærespris i 2018. Uten ham ville norsk pophistorie sett annerledes ut.