Bakmann for The Beatles

Geoff Emerick døde tirsdag, 72 år gammel. «Han var geniet bak mange av lydene på platene våre», kommenterte Paul McCartney.

Emerick vant tre Grammy-priser, for sin rolle som tekniker på «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», «Abbey Road» og «Band On The Run».

Geoff Emerick ble ansatt i studioet Abbey Road som 15-åring i 1962. Den andre dagen av opplæringen hans var The Beatles der for å spille inn sin første singel, «Love Me Do», slik at han ble vitne til en av popmusikkens mest definerende øyeblikk. I årene som fulgte hadde han andre roller i produksjonsprosessen, men kom tilbake til The Beatles i 1966, tidsnok til å være med på noen av de største omveltninger i poplyden.

For dem som synes at å være i studio med en artist høres ut som noe av det mest spennende tenkelig, så må jeg for min del si at det har fortont seg som heller kjedelig. Med tilsynelatende endeløse repetisjoner av detaljer som for utenforstående virker heller meningsløse. Vi overlater gjerne til de profesjonelle å gjøre ferdig detaljene som definerer verket.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Emericks bidrag var sånt som å foreslå å sende lyden av stemmen til John Lennon gjennom Leslie-høyttalere (roterende horn inne i høyttalerne, ikke spør om mer) da han sang inn «Tomorrow Never Knows» på «Revolver». På «Sgt. Pepper» var det Emerick som sto bak de festlige tivolilydene på «Being For The Benefit Of Mr. Kite». Et lite bidrag til sangen i seg selv, men en så essensiell del av lydbildet at det i dag kanskje hadde gitt ham en del av æren for hele komposisjonen.

Geoff Emerick – du har kanskje ikke sett ham før, men alle har hørt lyden han lagde. Foto: AFP/NTB scanpix

Geoff Emerick var først og fremst Paul McCartneys mann i studio. Hans selvbiografi «Here, There And Everywhere» har vært omdiskutert blant Beatles-entusiaster, på grunn av hans tendens til å framheve Paul McCartney på bekostning av de andre, og spesielt tone ned George Harrisons bidrag. Geoff Emerick var alltid åpen for nye ideer, ifølge Paul McCartneys minneord. Det vil alltid være en viktig egenskap i musikkproduksjon.

I en pause fra The Beatles under innspillingen av «det hvite albumet» i 1968 jobbet han i stedet med The Zombies på deres «Odessey And Oracle». Et minst like fint 50-årsjubileum i min bok. Geoff Emerick fikk være produsent også. Han sto bak et av Elvis Costellos fineste album med «Imperial Bedroom». I langt nyere tid produserte han Nellie McKays debutalbum «Get Away From Me», som gjorde henne til en stor favoritt på disse sidene i 2004.

Les også: Propeller med sterk lyd (Dagsavisen+)