Bakerst på scenen, over alt ellers

Alexander Lindbäck spiller trommer på en rekke av fjorårets mest lovprisede album innen sanger-låtskriversjangeren. Som Unnveig Aas' «Old Soul» (Alle tiders, skrev Dagsavisen), Signe Marie Rustads «Hearing Colours Seeing Strangers», Roger Græsberg & Foreningens «Triste Sanger Og Vals» (som fikk en 5-er av Dagsavisen) og Secret Sound Of Dreamwalkers selvtitulerte debutalbum. De tre siste av disse kom også på hans eget plateselskap Safe & Sound Recordings, som ble et av landets mest profilerte uavhengige plateselskap i 2018. I tillegg har han vært en lett mann å be når kjente band trenger trommeslager i en fei – fra amerikanske The Jayhawks til Totens Vazelina Bilopphøggers.

Turbulente år

Alexander Lindbäck kom til Oslo fra Lakselv i 2001 Han ble kjent med St. Thomas Hansen, og spilte trommer for ham i flere år. En turbulent periode som kommer godt fram i dokumentarfilmen «Burn The Place You Hide». På oppfordringen fra familien sang Lindbäck «Waiting Around To Die» av Townes Van Zandt i begravelsen til St. Thomas.

– Etter St. Thomas spilte jeg ikke trommer på flere år, forteller Lindbäck.

I stedet var han frontmann i gruppa Seven Doors Hotel, der han sang og spilte gitar, og ga ut fire album med fin mottakelse.

– Det ble ganske heftig med St. Thomas. Jeg fikk litt nok, og ville styre ting selv etterpå. Men nå synes jeg det er behagelig å bare spille trommer. Å slippe å snakke til publikum mellom låtene eller å huske tekster. Jeg kjente meg litt igjen i Thomas, presset som er på en soloartist og låtskriver, når utgivelsene er klare og anmeldelsene kommer. Jeg tror Ringo Starr hadde en bedre jobb enn John Lennon. Jeg savner ikke å stå foran der selv, men ser ikke bort fra at jeg kan gjøre det igjen.

Les også: St. Thomas’ beste sider

Litt surrealistisk

Før en konsert på Øya i 2011 måtte Jayhawks’ trommeslager Tim O’Reagan fly hjem til USA i all hast på grunn av sykdom i familien. Mark Olson ringte til Alexander Lindbäck, som han hadde jobbet sammen med i Oslo tidligere. Lindbäck fikk være med videre til konserter i Sverige og Finland.

– Vi hadde ikke øvd før vi gikk på scenen, og jeg hadde bare så vidt fått høre et par helt nye låter. Det kunne gått ganske galt på Øya. Det var litt surrealistisk. Det er den eneste gangen jeg har fått hjelp av en tekniker til å rigge ned trommene etter en konsert, smiler Lindbäck.

Alexander Lindbäck gjorde tre konserter med amerikanske Grant Lee Phillips i Norge i fjor. Og før jul fikk han spille med Vazelina Bilopphøggers, ved siden av selveste Høgger’n, som vikar for deres andre trommeslager.

– Jeg var med i fanklubben deres da jeg var liten. Også der var det rett på scenen uten å øve. Det er kanskje det største jeg har opplevd.

Alexander Lindbäck har spilt med flere band fra norsk rocks historie. Først Folque, folkrockerne fra 70-tallet som hadde en vellykket tre år lang gjenforeningsperiode, før de ga seg for visstnok siste gang i fjor. I stedet spiller Lindbäck nå med 80-tallsveteranene Sister Rain.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Arbeidsuhell

Vi skjønner at Alexander Lindbäck trives bak trommene. Dette med å drive plateselskap har han visst et mer anstrengt forhold til.

– Plateselskapet er mer et arbeidsuhell enn en plan, sier han.

Det begynte med en egen julesingel, «Santa Is Real», i 2014.

– Jeg hadde først tenkt å bare gjøre den digitalt, men så hadde det vært så artig med rød vinyl. Og så begynte flere som jeg kjenner å spørre, sier Lindbäck. Han gjør ingen formelle avtaler med artistene på selskapet, som alle kan ta med seg materialet og gå andre steder hvis de vil.

– Jeg er ingen bedriftseier. Jeg hjelper venner å få gitt ting ut. Det er mye bra musikk som ingen gir ut, men få små selskap. Andre kunne nok tjene noe på dette – men ikke jeg. Jeg er først og fremst musiker. Jeg prøver egentlig å gi ut så lite som mulig. Det kommer jo inn noen kroner, men det jeg egentlig vil er å spille trommer.

Alexander Lindbäck har fast arbeid på biblioteket på Norsk Folkemuseum. Spillingen kommer i tillegg. Hvor mange konserter det blir i året har han ingen aning om.

– Fordi jeg jobber ved siden av musikken kan jeg også velge å gjøre jobber som ikke er betalt. Det er et privilegium ikke alle har. Til tider er det mye. Men det er jo bare gøy.

Stor kapasitet

For Alexander Lindbäck begynner 2018 først og fremst med The Secret Sound Of Dreamwalkers, for å spre det gode ryktet albumet har fått. Det fortsetter med nytt album med Roger Græsberg i mars, og så innspilling av nye låter med Unnveig Aas og Signe Marie Rustad.

– Av dette er det bare Dreamwalkers som er et fast band. De andre kan gjøre mindre jobber der jeg ikke er med. Jeg har kapasitet til å spille mer, sier Alexander Lindbäck.

Så da er det bare å ringe ham?

– Ja, jeg er klar. Men plateselskapet burde jeg kanskje outsource ...

Secret Sound Of Dreamwalkers spiller på Mono i Oslo 12. januar.