Kultur

Åtte byer - en plate

Foo Fighters er klare med plate og TV-serie.

Dagsavisen anmelder

ROCK

Foo Fighters

«Sonic Highways»

RCA / Sony

Dave Grohl må være den rockestjernen i verden som framstår mest sympatisk og likandes. «Sonic Highways» starter med «Something From Nothing» som er en funky rocker av kjent slag, men tar liksom ikke helt av før mot slutten, med en helt OK åpning. Da er det bedre stilt med tøffe «The Feast And the Famine» som sparker hardt i riktig retning der Grohl snerrer som aldri før. Da Grohl startet opp med aliaset Foo Fighters var det nærmest som spøk å regne, et sideprosjekt som ikke skulle lede til noe særlig, Grohl kom vel aldri til å tangere suksessen med Nirvana vel? Ikke bare det, han spiller gitar og synger. Men, så ble jaggu Foo Fighters det som av flere kalles verdens største band.

Låtene er kreditert hele bandet denne gangen og med produksjonen får de hjelp fra den gamle kjenningen Butch Vig. Lyden er svulmende og luftig, men likevel til tider støvete og presis. Selvsagt er det rock det går i her og av det klassiske slaget med riff og tangenter. Allsang og luftgitar. Innimellom får vi aldri så lite lasso i krokene også uten at hatten kommer fram av den grunn. Grohl og hans Foo Fighters har ofte hatt sanger uten de aller sterkeste refrengene, men har tatt igjen ved framføring, spilleglede og evner. Det er litt sånn nå også.

Albumet, deres åttende, består av åtte spor og er spilt inn i åtte forskjellige byer; Austin, Chicago, Los Angeles, Nashville, New Orleans, New York, Seattle og Washington D.C. Dermed er dette en sonisk motorvei i aller høyeste grad. En motorvei som går USA på kryss og tvers. Foo Fighters har levert bedre saker før og det er noe krampaktig over tvangstrøyen rundt tallet åtte. Nå er albumet knyttet opp til en TV-serie som dokumenterer prosessen og det forklares detaljert hvordan dette albumet er noe helt nytt, spilt inn i åtte byer og det spørs om verden er klar for dette. De er altså ute etter å lage en plate som selger til tross for en bransje der platesalget stuper. Det som nok virket som en god idé er ikke nødvendigvis det da albumet er ferdig. Bandet spilte inn albumet på en ferd beatpoetene allerede har tatt og det er ingenting ved «Sonic Highways» Kerouac og hans like ikke allerede har gjort bedre.

Når det er sagt, så er det alltid trivelig med en Foo Fighters-plate, men det spørs om det er «Sonic Highways» jeg setter på da.