Aslak Hartberg: Klovn på egen hånd

25 år etter den spede starten, 20 år etter gjennombruddet, er Klovner i kamp blitt en av landets store konsertattraksjoner. Sist sett da de avsluttet OverOslo-festivalen i juni, med en konsert som ble belønnet med en 6-er her i Dagsavisen. Men trioen begrenser seg til noen få, utvalgte opptredener hvert år. De kunne sikkert klart seg godt med honorarene de kan kreve for disse, men alle de tre medlemmene har mange andre jern i ilden.

– Vi var jo bare en broket forsamling fra Tåsen og Bekkelaget. Klovner i kamp har blitt vårt kjærlighetsbarn. Vi har ikke sponsorer, gjør ikke reklame, og spiller ikke på events. Vi er ikke en gjeng som bare soper inn pengene. Det som er gøy er at ingen av oss vil nøye seg med det som skjer i gruppa. Vi gjør alt mulig annet, og hver gang vi møtes må vi oppdatere hverandre på hva som har skjedd siden sist, forteller Hartberg.

Sin egen stil

Mens det er langt mellom nye låter fra Klovner i kamp gir Aslak Hartberg nå ut sitt tredje soloalbum, «Varulv».

– Klovner i kamp er et demokrati. Med mye diskusjon og mange kompromisser for hver nye låt, forteller Hartberg, som på sitt eget album kan gjøre akkurat det han har vil selv.

– Albumet handler om kjærlighet. Fortsatt klager og grubler jeg fælt, men den inneholder i alle fall en skikkelig hyllest til kona mi, som er danser og må sette karrieren på vent hver gang hun er gravid. Særlig fordi det ikke er så praktisk å gi ut et album akkurat nå, så synes jeg det er på sin plass å gi en låt til henne sier Hartberg, som nettopp er blitt far for tredje gang.

– Albumet har to positive kjærlighetssanger. Det er en jo stigning siden forrige plate, der alle sangene handlet om hvor vanskelig kjærlighet kan være. Så dette går riktig vei, smiler Hartberg, som tror Klovner i kamp var de første som omtalte kjærligheten i norsk hip hop.

– Mange forbinder Klovner med tull og tøys, men det er bare et par låter som er sånn. Nå er det mye emo-rap rundt omkring. Vi var litt pionerer på det. Jeg er mest glad i emosjonelle, vonde og dype ting. Jeg har nok også funnet ut at min stemme passer enda bedre i dagens sound enn den gjorde i 90-tallets hip hop. Nå er det mer plass til tone og melodier, ikke bare å rope høyt.

Foto: Emma Sukalic

Film og teater

– Jeg begynte å lage filmmusikk da vi la ned Klovner i kamp i 2006. Jeg kunne ingenting om sånt, men jeg lærte, og så ballet det på seg. Da jeg vant Gullruten i år tenkte jeg at «det tok tid å bli god». Jeg visste ikke hvor stort «Heimebane» skulle bli. En serie om en kvinnelig fotballtrener i bygde-Norge var ikke en opplagt suksess, men det var grunnleggende originalt.

NRK har bestemt seg for å ikke bestille en sesong 3 av «Heimebane», men det likevel en mulighet at den kan bli laget andre steder.

Hartberg har også laget musikk til teaterforestillingen «What Is Love» med Odd Magnus Williamson, som går på Oslo Nye Teater. – Den har den samme problemstillingen som plata mi. Om hvordan kjærlighet kan være så vondt, og hvordan man kan være to sammen, uten å ødelegge hverandre, sier Hartberg.

Han har også laget musikken til den nye NRK Super-serien «Sjuende på ekte», og har også et stort oppdrag for Aarhus Teater i høst, en sceneversjon av «Pakten», julekalenderen fra dansk TV som Hartberg lagde originalmusikken til 2009.

Ekstremsport

Til våren kommer boka om Klovner i kamp, skrevet av Håkon Hoffart. Trioen når fortsatt nye høyder. De fikk altså en 6-er her i Dagsavisen for sin avslutning av OverOslo-festivalen i år.

– Det som var gøy var at vi spilte låtene kronologisk, vi gjorde de gamle låtene kjapt unna, så ble de nyere og nyere, og stemningen var minst like god da. Dagen før var vi på Gjøvik, uten noen effekter, bare ren tekst og spilleglede, og det var like magisk, synes Hartberg.

Det virker som det meste går veien, selv om Hartberg fortsatt er preget av at gruppa Yoga Fire fikk en 1-er her i avisen for sitt første album i 2009. Bandet der medlemmene i Klovner i kamp skulle spille rock, siden de aldri hadde forsøkt seg på sånt før.

– Vi visste det kom til å være kontroversielt, men denne anmeldelsen var likevel en stor påkjenning. Men det er jo morsomt å ha gått fra en ener til en sekser i samme avis. Dette er ekstremsport! Det er vondt når det gjør vondt, og deilig når det er deilig, sier Hartberg.

Tilbake til bassen

Det er 19 år siden Dagsavisen først skrev om Aslak Hartbergs dobbelttilværelse, som rapper i en av Norges mest framgangsrike grupper, og som bassist i ordentlige jazzband, for eksempel med Jon Eberson og Bugge Wesseltoft og den første, Coltrane-inspirerte utgaven av gruppa Shining.

– Det var konserter med Klovner i kamp til langt på natt, og opp klokka sju selv på søndager for å jobbe med andre ideer. Det er straffen for å være så nysgjerrig, humrer han nå.

Og sånn fortsetter det. Hartberg skriver også på et nytt album med Thorbjørn Harr, med tekster av Lars Saabye Christensen (som Hartberg beskriver som en barndomshelt), deres tredje sammen.

– Det rare er at dette er det eneste bandet jeg spiller kontrabass i nå. Jeg brukte ekstremt mye av barndommen til å øve på kontrabass, og har hovedfag i det. Det er absurd å være jazzmusiker og ikke spille mer. Men det kommer!

– Ja, jeg får gjort mye, men det er mye annet jeg gjerne skulle gjort også. Det er så mye som engasjerer meg. Kunstformer og problemstillinger og melodier som fortsatt kan lages. Men som musiker får jeg fortsatt spydige kommentarer som «du har vel avslappede dager, og ligger der på sofaen og koser deg».

Aslak Hartberg spiller på Birdcall i Oslo 10. oktober og med rapperen Avgvstvs i på Stavanger Sportsscafe 18. oktober. Klovner i kamp er på Sentrum Scene 14., 15. og 16. november, de to siste er utsolgt.