Nye takter

Plateanmeldelse: Burna Boy: «Twice As Tall»: Dobbelt så storkar

Verdensstjerna Burna Boy står i bresjen for en generasjon afrikanske artister med et stadig økende vestlig publikum. Det er da han vet å kline til med en fullengder, med Chris Martin, Stormzy og Diddy med på festen.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2
Burna Boy er aktuell med «Twice As Tall», oppfølgeren til «African Giant», med stjerneprodusenter som Timbaland og Diddy, og en miks av afrikanske og vestlige artister, som Sauti Sol, Youssou N’Dour, Stormzy, Naughty By Nature og Chris Martin. Foto: Warner Music

Burna Boy er aktuell med «Twice As Tall», oppfølgeren til «African Giant», med stjerneprodusenter som Timbaland og Diddy, og en miks av afrikanske og vestlige artister, som Sauti Sol, Youssou N’Dour, Stormzy, Naughty By Nature og Chris Martin. Foto: Warner Music

Av Ida Madsen Hestman , dagsavisen.no

5

Burna Boy

«Twice As Tall»

Warner Music/ Atlantic Records

Han har allerede utropt seg selv som «African Giant» med forrige album. Og mente det bokstavelig: Han skulle ikke være noen marginalisert afrikaner. Ideen var tydelig og handla om å huske hvor man kommer fra. Hvordan følger man opp dette?

###

Les også: Provoserende fittesnakk?

Til et sample fra filmmusikken til «Reisen til jordens indre» fra 1959, erklærer Burna Boy: «If you think this over, then you must be drowsy/ I’m a mother fucking legend and I say it proudly» på «Level up», prydet av Grammy-vinnende senegalesiske Youssou N’Dours fjetrende stemme over refrenget. Legg til navn som Timbaland og Sean «Diddy» Combs på produsentsiden. Sistnevnte, en av tre executive produsenter, gjør flere spoken word-sessions selv. Vi aner ambisjonsnivået.

Og det er ikke så rent lite fengende, heller. En naturlig og bevisst balansegang går mellom det dype alvoret i tekstene, til full hengivelse til grooven, der ord ikke betyr noe, på låter som «Way Too Big».

Les også: Plateanmeldelse: Childish Gambino: «3.15.20»

Låtkonstellasjonene oppleves innimellom cinematiske, og vitner om smart og godt håndverk, som for det meste er utført av nigerianske produsenter, flere tilknytta Spaceship Collective, men også Jonathan Mensah, alias JAE5, som er mannen bak soundet til britiske J Hus.

Les også: Anmeldelse: J Hus - «Big Conspiracy»: Voksen oppfølger

Siste året har den Burna Boy breiet seg ut ytterligere blant de største navna innen vestlig popmusikk og rap i USA og Storbritannia. Mens Future, Jorja Smith og YG gjestet forrige album, har han selv gjestet Beyoncés «The Lion King: The Gift», Sam Smiths «My Oasis», J Hus’ «Big Conspiracy», Daves kritikerroste «Psychodrama», samt Stormzys «Heavy Is The Head». Sistnevnte har gjengjeldt tjenesten som gjest på dette albumet.

Les også: Stormzy: Tungt, men høyt hevet hode

Den vestlige popmusikken har for lengst skjønt å omfavne afrobeat, afrofusion, dancehall, reggae i poputtrykket. Tidligere i sommer fikk Storbritannia sin egen afrobeat-toppliste, Spotify har innført egne kategorier for afrikanske musikksjangre. Mens Universal music annonserte ny satsing med Def Jam Africa i mai, i takt med økt forekomst av poplåter på hitlistene, inspirert av eller fusjonert med afrobeat, dancehall og reggae.

Les også: Britene lanserer verdens første offisielle afrobeat-toppliste

Beyoncés «Black Is King» har ytterligere pushet afrikansk identitet og kultur i popkulturen, i en tid også Black Lives Matter har blitt til noe «alle» mener er selvsagt.

Plutselig er det som den vestlige verden er ekstremt bevisste på rasisme og undertrykkelse, men samtidig også mer søkende og nysgjerrige på musikksjangre utenom de åpenbare vestlige populærsjangrene.

Les også: Renessansekvinnen Beyoncé

Ikke-vestlig musikk har samtidig kommet nærmere gjennom strømmetjenester. Så også Burna Boy som har vokst seg til å bli en verdensstjerne, og solgte ut venues som Wembley i fjor - og som fortsetter å gjøre ting på sine egne premisser.

Han får om mulig, enda mer uttelling for det denne gang. Som når han bruker en av verdens mest kjente hvite mannlige popvokalister og hans enorme rekkevidde for å få oppmerksomhet om sitt budskap: I Chris Martin-samarbeidet «Monsters You Made». Det er forresten første gang jeg hører et interessante Chris Martin-samarbeid siden Kanye Wests «Homecoming» fra 2007.

Sannsynligvis er det albumets mest eksplisitt politiske, med linjer som: «You know we come from a place/ Where people smile but it’s fake/ How could they smile? If you look around they are surrounded by pain/I’ve seen the sky turn to grey/ It took the light from the day/ It’s like the heads of the state/ Ain’t comprehending the hate/ That the oppressed generate/ When they’ve been working like slaves/ To get some minimum wage/ You turn around and you blame/Them for their anger and rage/ Put them in shackles and chains/ Because of what they became/ We are the monsters you made».

I outroen høres opptak av den ghanesiske forfatteren og akademikeren Ama Ata Aidoo, uttrykke sin forakt over undertrykkelsen afrikanere har vært påført av den vestlige verden.

Les også: – Musikk i sin natur handler om å gi folk noe, enten det er trøst eller dans

Som en musikalsk altetende karakter, (bestefaren var Fela Kutis manager), er Burna Boy bevisst sitt uttrykk. Resultatet er en organisk og helstøpt reise gjennom sårbarhet, identitet og undertrykkelse, med stor optimistisk undertone på en måte som oppleves friskt. En som oppmuntrer til å ha ambisjoner, og å være tålmodig i møte med usikkerhet.

Det er mer enn forståelig at «Twice As Tall» kan resonnere bredt og på tvers av geografiske grenser i denne spesielle tida.