Nye takter

Anmeldelse: Ash: «Teenage Wildlife – 25 Years Of Ash»: Opp fra asken

Et 25-års jubileumsalbum med Ash minner om at de lenge var en av de beste nye rockegruppene. Feiringen fortsetter med konserter i Norge i dagene som kommer.

Dagsavisen anmelder

5

Ash

«Teenage Wildlife – 25 Years Of Ash»

Echo/BMG

«Teenage Wildlife» er et samlealbum som minner oss om at Ash i noen år var et av de yngste, friskeste og beste påfunnene i rocken. Debutalbumet til Ash het «1977». Dette er både fødselsåret til frontmannen Tim Wheeler, og det store året for punkrocken, som gruppa helt klart var veldig betatt av. Albumet kom i 1996, da Wheeler altså bare 19. Ash hadde allerede gitt ut en serie singler i forveien, og sto fram med et ungdommelig pågangsmot som rocken alltid har hatt veldig godt av.

###

Ash kom i etterdønningene av britpopen. Som nordirske kom de litt fra utkanten også, men ble fort et av de beste nye bandene vi visste om. Gjennombruddet kom med singelen «Goldfinger», som var så stor og god at den overskygget mange andre fine sanger på «1977»-albumet. Etter et par år som særdeles unge og lovende så det en stund ut til at Ash hadde fått for mye for fort. De var fortsatt talentfulle, men med en usikker framtid til de ga ut albumet «Free All Angels» i 2001. Der hørtes de igjen ut som et punkpopband i beste 70-tallstradisjon, med idiotiske fengende sanger, spilt hardt, og for det meste ganske fort. I motsetning til de andre gitarpopgruppene fra 90-tallet klarte Ash å øke sin popularitet i det nye århundret.

Ash var lenge et sjarmerende alternativ til de mer selvhøytidelige britpopfigurene. De innrømmet at de hadde ødelagt et hotellrom på Quartfestivalen, mens hotelledelsen mente at dette var å overdrive litt. Dokumentarfilmen «Teenage Wildlife» om den første turneen etter gjennombruddet ble likevel skrinlagt, av frykt for å forstyrre foreldrene. Men Bowie-låten filmen var oppkalt etter ble senere spilt inn av Ash og er blitt tittelen på denne samlingen. Som også inneholder en beslektet coverlåt: Jeg spurte en gang Ash om deres forhold til sine landsmenn i The Undertones, og spesielt den klassiske sangen «Teenage Kicks». Jo, læreren deres hadde fortalt om dem, sa Wheeler overbærende til journalisten som var over 40 år gammel. Jeg tenkte mitt da «Teenage Kicks» to måneder etterpå dukket opp som B-side på singelen «Sometimes». Her er den igjen, i sin fulle prakt.

Så gikk det litt nedover med Ash igjen, med albumet «Meltdown» som hadde for store amerikanske ambisjoner i 2004. Vi husker dem fra Norwegian Wood etterpå, der de spilte på en av de verste regnværsdagene i norsk festivalhistorie, uten å hjelpe på stemningen ved å konsentrere seg om sine nye låter. I 2007 annonserte Ash at albumårene var over, og at de kom til å konsentrere seg om å lage singler i framtida. I et år, fra 2009 til 2010, ga de ut en singel annenhver uke, 26 sanger identifisert av hver bokstav i alfabetet, og gitt ut i samlingen «A-Z». Siden har de begynt å gi ut album igjen, uten å skjemme seg ut.

Den nye jubileumssamlingen har 54 låter i strømmeversjonen. For dem som vil ha en mer kompakt guide til Ash på deres mest geniale er samlingen «Intergalactic Sonic 7’s» (7 som i sjutommers singler) sannsynligvis den beste spillelista foran konsertene, eller bare som en påminnelse om hvor underholdende rock kan være på sitt beste.