– Angst for å gjenta meg selv

– Jeg våknet plutselig en dag og savnet følelsen og spenningen ved å være debutant; av nye folk, nye fjes og å gjøre noe nytt. Så da bare ryddet jeg pulten og bestemte meg for å angripe alt på en helt ny og annerledes måte.

Det er Morten Abels egen forklaring på hvorfor han, etter nesten ti år og syv soloalbum på engelsk, valgte å gå over til morsmålet og Stavanger-dialekten.

– Jeg tok en slags halv helomvending. Det ble veldig annerledes. Men jeg har litt angst for å gjenta meg selv, og på et tidspunkt følte jeg at jeg så mine egne fotspor foran meg, sier han.

Les Dagsavisens anmeldelse av «Evig Din»: Liker fortsatt å leke

Karrierens beste

I dag slipper han sitt andre norske soloalbum, «Evig Din». Et album som, ifølge Abel selv, er det beste han noen gang har laget.

– Det er helt klart det beste jeg har gjort. Det er et veldig annerledes album, med et veldig personlig og dramatisk uttrykk. Det er en nerve i det, gjennom hele albumet, som er helt ekte og skrevet fra hjertet, sier han.

– Jeg er veldig fornøyd med det. Det er et sterkt album som betyr mye for meg. Jeg synes jeg fikk det til denne gangen, legger han til.

Han er spesielt glad i tittelsporet, «Evig Din», som han skrev til datteren sin.

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den, men den har en slags naivitet og folkelig undertone. I tillegg er melodien veldig fin, teksten er sterk og arrangementet er nydelig. Jeg synes egentlig den er ganske fantastisk, sier han.

Selv om Abels musikalske karriere startet for snart 30 år siden, er det fortsatt nerver og forventninger knyttet opp mot konsertene hans. Faktisk blir presset større jo lenger han holder på, ifølge ham selv.

– Produksjonen er større, det er mer folk involvert og jeg føler jeg har et større ansvar. Jeg merker et visst press på at alt skal fungere, sier han.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

En annerledes turné

I tillegg til albumslipp, er det også turnéstart for Abel i Stavanger konserthus i kveld. I løpet av karrieren har han spilt for Stavanger-publikumet utallige ganger, og kveldens konsert er et forsøk på å gi dem en ny og annerledes Abel-opplevelse.

– I kveld får publikum presentert det nye materialet på en skikkelig måte. Det er sittende publikum og mindre støy – en slags ro og fokus, sier han, og røper at det vil bli spilt både nye og gamle låter i løpet av turneen.

– Hele denne turneen kommer til å bli annerledes. Å spille rockekonserter er utrolig kjekt, det. Jeg elsker det. Men å bare spille rockekonserter … Nei. Jeg har gitt ut så mye musikk som ikke nødvendigvis passer inn i den fest-settingen, men som har andre kvaliteter som jeg ønsker å vise fram på nye måter, sier han.

Abel sier selv at han ikke liker å planlegge, men én ting som er sikkert, er at «Evig Din» er andre norske album i en planlagt rekke av tre.

– Jeg har lett for å ombestemme meg. Men det synes jeg er en luksus man må kunne koste på seg. Så det nærmeste jeg kommer en plan er at det kommer ett album til på norsk etter dette, sier Abel.

Les også: – Dette er en utfordring

Friere enn på lenge

Abel fikk sitt gjennombrudd med Mods på starten av 80-tallet. Det neste tiåret dominerte han som vokalist i The September When, før han gjorde alvor av solokarrieren ved årtusenskiftet.

– Det er de som mener at Mods var, og er, det beste jeg har gjort. Så er det andre som mener det samme om The September When. Og så er det de som har fulgt meg helt fra starten, og utviklet seg sammen med meg gjennom hele min musikalske karriere, sier Abel.

– Jeg setter veldig pris på publikumet mitt. Uten dem hadde det vært ganske stusslig, legger han til.

I løpet av karrieren har han oppnådd mye; han har mottatt Spellemanns hederspris, blitt innlemmet i Rockheim Hall of Fame, og spilt med Mods for 40.000 siddiser på Viking stadion. Han er fortsatt ambisiøs og har store planer, selv om motivasjonen er en annen nå, enn før.

– Det går ikke an å toppe 40.000 publikummere i Norge. Så å gjøre det så stort som mulig er ikke en motivasjon lenger. Men jeg føler meg friere nå, enn på lenge. Fri til å lage den musikken jeg vil og uttrykke meg på den måten jeg vil, uten at jeg egentlig vet hva jeg vil enda. Musikken min skal uttrykke hvor jeg er der og da, så nøyaktig hvor og hva jeg vil, må jeg bare føle på underveis.