Alle gode ting er ti

«Jeg er klar for ti liv til», synger Prepple Houmb på det første sporet på det tiende albumet til Dumdum Boys. Sangen er skrevet av Kjartan Kristiansen, etter ti album med Dumdum Boys, 34 år etter at de begynte å spille sammen. Går det i det hele tatt an å se for seg en tid uten Dumdum Boys nå?

- Jeg er ikke hypp på å kvitte meg med Dumdum Boys. Det er mye fint i livet mitt, og Dumdum Boys er en av de tingene, sier Kristiansen. Sammen med Aslak Dørum skal han se tilbake på de ti albumene til Dumdum Boys. Dørum har riktignok «bare» vært med de siste 19 årene, ikke på de fire første albumene­, men kan dem godt nok til å kommentere dem likevel.

«Blodig alvor (nananana)» (1988)

KK: - Den ble annerledes en jeg hadde trodd den skulle bli. Vi kom fra et mer bråkete sted. Møtet med studio og produsent var sjokkartet. Men det var et par øyeblikk der alt klaffet. Den er bra til å være norsk. Og bra til å være oss...

AD: - Jeg var skuffet over at de låt så tamt. Låtene er fete, men de låter for rent og for ordentlig.

«Splitter pine» (1989)

KK: - Vi syntes den hørtes flott ut der og da, men 80-tallslyden har ikke tålt tidas tann så bra. Men den er jo ansett som rimelig vellykket, og plutselig likte alle oss.

AD: - Jeg husker jeg var på et nachspiel med dere og fikk høre «Slave», og syntes den låt ufattelig flott.

KK: - Vi har fått tilbud om å spille «Splitter pine» i sin helhet på Øyafestivalen. Men så lenge vi er en fungerende enhet, som lager nye låter, så er det ikke så interessant.

«Pstereo» (1990)

KK: - Den var mye hardt arbeid, med mange lyder som var typiske for den tida. Også veldig sterk 80-tallslyd her. Jeg ble inspirert av å møte de som lagde «Døden på Oslo S».

AD: - Jeg husker at det var så mange gode låter, og alt hørtes veldig mye større ut.

«Transit» (1992):

KK: - Da hadde vi møtt Yngve Sætre fra Barbie Bones (Produserte siden alle platene til Dumdum Boys fram til den nye, som er produsert av Bent Sæther, vår anm). Han var veldig glad i bråk han også. Jeg hørte mye på Barbie Bones den gangen.

AD: - «Transit» låt veldig tøft. Den hadde noen kor-triks som hørtes ut som BarbieBones.

- Men den ble det første albumet til DumDum Boys som ikke vant Spellemannprisen. Den gikk til Barbie Bones?

AD: - De gjorde visst alt riktig det året.

«Ludium» (1994)

KK: - Enter Dørum.

AD: -Jeg hadde ikke vært vant til god studiotid i bandet jeg spilte i før (Follow That Dream, vår anm.). Jeg husker vi satt der i studio og lurte på hva vi skulle spille. «This is the big time», tenkte jeg.

KK: - Jeg hadde rotet meg bort i knark og teknikk. Det er ei mørk plate. Det var mye mørke rundt oss på den tida.

«SUS» (1996)

KK: - Palmesus. Vi dro så langt bort som mulig for å slippe bort fra alt styret, for å finne igjen mojoen vår, til Melbourne i Australia. AC/DC, Nick Cave og sånt.

AD: Dette er solskinnsplata. Mye lettere enn «Ludium».

«Totem» (1998)

- Jeg tenker på en sykkeltur jeg og Aslak hadde for å plotte plata. Vi hadde med akevitt, og salt pølse som vi ble veldig tørste av. Vi syklet oss bort i Nordmarka, det er den verste naturopplevelsen jeg har hatt. Men vi kom opp med tittelen på plata, som fikk den mest lunkne mottakelsen av alle.

AD: - Dette er den mest undervurderte plata vår. Men det er mye fint der. «Jeg vil anbefale alle å høre den igjen» (Sier han med litt ironisk mine, men mener det også, vår anm.)

«Gravitasjon» (2006)

KK: - Den er jo stas, da. Med en følelse av at pausen hadde gjort oss godt. Det begynte med at vi skulle spille inn tre låter på ei uke, og etter ei uke hadde vi ni. Det må være god stemning i dette bandet for at det som kommer ut skal ha god stemning

AD: - Den ble til fort, greit og enkelt.

- Vi hadde helt glemt den gode følelsen, på konsert også, som «wow, det er noe med dette bandet».

«Tidsmaskin» (2009)

AD: - Den tok nesten et år å lage.

KK: - Vi rotet oss litt bort igjen, brukte lang tid, men jeg synes plata er god. Den kom fra et litt mørkere sted igjen, mørkere enn den vi har laget nå.

«Ti liv» (2012)

- Da Dumdum Boys fikk Prøysenprisen i vinter beskrev manager Steinar Vikan det kommende albumet som «rock med norske teksta». Var det en grei oppsummering?

KK: - Den er grei. Men vi har jo et visst spillerom.

- Selv om dere sa at «Tidsmaskin» er mørkere er det mye vondt her også?

AD: - Det er mye dævelskap i verden. Vi kan ikke late som den ikke finnes. Brian Wilson forsøkte, og vi så jo hvordan det gikk.

KK: - Vi velter oss ikke i dette, og håper at det ikke høres sutrete ut. Trist kan det godt være. Når jeg hører på trist musikk blir jeg glad. Vi vil jo gjerne spre glede.

[ Les Dagsavisens anmeldelse av albumet her. ]

DumDum Boys spiller på Grefsenkollen med John Olav Nilsen & Gjengen og Stein Torleif Bjella sankthansaften, 23. juni.