Erland Dahlen og Geir Sundstøl er to av landets mest studio- og scenevante musikere. Nå er det deres egen musikk som står i sentrum. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Alene og sammen i forgrunnen

Geir Sundstøl og Erland Dahlen har spilt på 450 album med andre artister. Nå gir de ut sine egne plater, og begynner å gjøre konserter sammen.

Geir Sundstøls «Furulund» er hans første soloalbum etter alle disse årene. Erland Dahlens «Blossom Bells» er hans andre. Begge platene har musikk som på hver sin måte skiller seg veldig ut fra det meste de er med på ellers.

Sett og hørt

Når sangene disse to er med på kommer på radio er det hovedartisten som tjener mest. Men hver gang du hører «Lift Me» med Madrugada eller «Jenter» med Di Derre drypper det litt på henholdsvis Dahlen og Sundstøl. Begge ligger høyt oppe på vederlagsbyrået Gramos statistikk over musikerne som er mest spilt på radio i Norge. Uten å vite om det hører du dem hele tida, for eksempel på plater med Bjørn Eidsvåg, Odd Nordstoga, Marit Larsen eller a-ha. Dahlen var også trommeslager i de siste årene med Madrugada. I 2008 var Erland Dahlen Norges aller mest spilte musiker på radio. I 2009 tok Sundstøl over, og beholdt plassen i to år til.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Mye styr

Da vi møtte de to i går kom Sundstøl rett fra en spilling med Stein Torleif Bjella på Bjørnsonfestivalen i Molde. Etter at han har båret inn alle instrumentkassene sine oppdaget han at han hadde tatt med gitaren til Bjella også. Det er mye å holde orden på.

– Det er enklere å spille med andre. Det er ikke bare å spille det man får beskjed om, men man slipper unna mye styr utenom. Men det gir mer å lage sin egen musikk, å oppleve at andre får høre den og liker den, mener Sundstøl.

Les mer om musikk på Dagsavisen

Egne ideer

– Det er gøy å spille med andre. Men jeg får stadig ideer som ikke passer inn i andre settinger. Da vil jeg gjerne bruke dem selv, sier Dahlen. Han synes likevel det er like mye ansvar å være innleid musiker.

– Jeg ønsker uansett at det skal bli så bra som mulig, sier han.

– Jeg synes forskjellen er kjempestor, sier Sundstøl, som mener at det er godt at noen andre tar støyten hvis noe ramler ned og det oppstår pauser.

– Når det blir helt stille på scenen er sekundene lange, synes han.

Utenom det vanlige

Både Erland Dahlen og Geir Sundstøl gir ut albumene sine på plateselskapet Hubro, som vanligvis presenterer musikk litt utenom det vanlige. Også denne gangen.

– Jeg har tenkt mer bevisst på dette de siste årene. Nå er jeg så gammel at jeg ikke må safe lenger, jeg må ta meg tid til det jeg har aller mest lyst til å gjøre. Jeg lager denne musikken fordi jeg synes at den trengs. sier Sundstøl.

Spisset profil

– Musikken jeg gjør for meg selv er mest for min egen del. Uavhengig av kommersiell oppmerksomhet. Det fine med Hubro er at selskapet har en profil. Selv om de gir ut mange plater har de en rød tråd – musikk som utfordrer litt, sier Dahlen.

Han tror det er derfor utgivelsene til Hubro ofte vekker oppmerksomhet utenfor landets grenser.

– Det er lettere å nå ut med et spisset nisjeprosjekt enn det er å nå ut som norsk popstjerne.

Fra plate til konsert

Erland Dahlen er med på albumet til Sundstøl, men på sitt eget spiller han alle instrumenter selv. Når de to nå opptrer sammen er det med utgangspunkt i den innspilte musikken, men resultatet blir noe helt annet.

– På konserter er vi bare to bein og to armer, sier Dahlen.

– Det er ikke lenger så lett å høre hva som er mitt og hva som er ditt, mener Sundstøl.

– Vi har visse holdepunkter som vi improviserer rundt, forklarer de og sier at de fort kan bli strekk på 40 minutter mellom hver gang folk får anledning til å klappe.

Danke schön

Selv om de har spilt sammen før, var det et engasjement med Nils Petter Molvær som førte til det nye samarbeidet.

– Fram til i fjor hadde jeg bare spilt med folk som synger. Nå kunne vi spille hele konserter uten at det ble sagt mer fra scenen enn «danke schön», sier Geir Sundstøl.

Sundstøl hadde i noen år sitt eget band, Morris, med mer lettsindig poprock på norsk. Mot slutten var Erland Dahlen eneste andre medlem. Om det blir noen innslag fra dette repertoaret på konsertene deres er tvilsomt.

– Hvis det blir skikkelig dårlig stemning kan vi kanskje spørre «husker noen denne her», spille «Bonde ifra bygda» og få opp Ottar Big Hand Johansen, spøker de to. Før de drar videre til lydprøver for gårsdagens Hubro-kveld på Nasjonal Jazzscene. Flere konserter kommer.