Å være «urban» er helt ute nå

I 1990 hadde jeg fornøyelsen av å fortelle Whitney Houston at Billboard endret navn på kategorien for «svart musikk» til «r & b». – Mener du at det ikke heter «svart musikk» lenger, nærmest skrattet hun, og ropte over til sin assistent: «Hei, hørte du. Vi skal ikke lage svart musikk lenger». – Hva blir det neste gang. Hvorfor kan det ikke bare hete musikk. Disse begrepene er bare dritt, spør du meg, sa Houston, svært engasjert. De samme listene hadde tidligere vært kjent som «race records» og «Harlem hit parade», så framgangen hadde vært stor.

Nå er det kategorien «urban» som går samme veien. Denne har riktignok aldri blitt en del av Billboards omfattende listesystem, med deres 18 lister innenfor R & B/hip hop-kategorien. Men den forsvinner fra platebransjens markedsføring, fra Grammyprisen og også fra Spellemannprisen her hjemme.

Les også: Isah og Sigrid fikk flest Spellemannpriser

«Urban» ble funnet på av amerikansk radio som et samlebegrep for kategorier som soul, r & b, reggae og latinamerikansk musikk. Det er opplagt hva de hadde til felles – en mørkere hudfarge blant artistene. Misnøyen med urban-betegnelsen har derfor vært til stede i USA i mange år. Det store plateselskapet Republic kunngjorde forrige helg at de ikke lenger ville bruke begrepet «urban» i sin markedsføring, fordi de ser dette som nedlatende marginalisering av musikk av artister med en mørkere hudfarge.

I tillegg til sine kategorier for rap og r & b har Grammyprisen siden 2014 hatt en kategori for beste «urban contemporary»-album, sist vunnet av Lizzo. Urban-klassen skal heretter hete «progressive R & B». Intet mindre. Musikkpriser har en egen evne til å fornye seg. I spesifikasjonen sies det at «progressive r & b» «kan inneholde elementer av hip hop, rap, dance, og elektronisk music». Det skal ikke være lett.

Det er vanskelig å få øye på et diskriminerende element på bakgrunn av hudfarge slik «urban»-klassen har fungert i Norge. Kategorien har her mer vært et uttrykk for det håpløse prosjektet det er å skulle findele all musikk inn i sjangere.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Spellemannprisens «urban»-klasse ble opprettet som et samlebegrep for rap, hip hop, r & b og alt sånt i 2014. Blant vinnerne i årenes løp finner vi både hvite og svarte artister. I år gikk prisen til Isah. Hvis han, eller managementet hans, eller plateselskapet, hadde ment at kategorien var diskriminerende kunne de bare meldt ham på i en annen klasse. Mest praktisk i klassen for årets popartist, som han også godt kunne vunnet. Vi har aldri hørt noen av de norske urban-vinnere klage over utmerkelsen, selv om de kanskje har uttrykt en viss forundring over navnet. Det er likevel godt å se kategorien forsvinne.

For hva er «urban» i en norsk musikkforståelse? Er det musikk laget i byer, som Lars Vaular spurte i et intervju her i avisa i 2015. I 2009 skrev jeg en kommentar om «indie»-begrepets udugelighet. Fire år etter ble dette også en egen kategori i Spellemannprisen. Like meningsløs som «urban», fordi betegnelsen ikke sier noe om musikken den representer. Nå må det to nye kategorier til for å ersatte «urban» i Spellemann-sammenheng, én for hip hop, og én for soul/r'n'b.

Les anmeldelse av Nils Bech: Storslått om sorg og savn (Dagsavisen+)

Jeg rakk altså ikke  å provosere noe voldsomt med å foreslå å bytte ut «urban»-klassen med «bygderock», siden flere av Norges mest populære band ikke har noen klasser i Spellemannprisen de kan håpe å nå opp i. Mange tidligere norske «urban»-artister er også blitt blant landets mest populære navn, og burde finne seg godt til rette i klassene for popmusikk?