Ariana Grande slet med å holde tårene tilbake – men gjennomførte minnekonserten i Manchester med en beundringsverdig selvsikkerhet. FOTO: DAVE HOGAN/AFP/ONE LOVE MANCHESTER/NTB SCANPIX

2017 på sitt verste og beste

22. mai ble 22 mennesker drept i et terrorangrep mot en konsert med Ariana Grande i Manchester. Minnekonserten etterpå viste igjen at musikken ikke lar seg stoppe.

Nye takter

 

En selvmordsbomber slo til mot Manchester Arena i det folk var på vei ut av salen etter konserten med Ariana Grande. 22 mistet livet, 500 ble skadd. Grande sendte umiddelbart ut en «Fra det innerste i hjertet, jeg er så lei meg»-tweet, som ble tidenes mest likte, til Barack Obama gikk forbi senere på sommeren med sin melding om at ingen er født til å hate andre på grunn av hudfarge, bakgrunn eller religion. Dette kunne også vært en kommentar til konserten som fulgte noen uker etter ugjerningen. «One Love Manchester» ble en kveld for evigheten. En konsert med en relevans som Live Aid, Nelson Mandelas 70-årsdag og Live 8.

Les også: Sangen slår tilbake

Vi vet ikke om denne terroristen bare valgte seg enda et sted der mange mennesker var samlet på en gang. Slike er det uendelig mange av, til enhver tid. Eller om ugjerningen var mer målrettet, mot det hovedsakelig unge publikummet til en utfordrende kvinnelig artist som har uttrykt klare feministiske sympatier. En sånn konsert er selve antitesen til fundamentalistisk ekstremisme, med musikk, fellesskap, glede, ofte på tvers av kulturer og trosretninger. At terroren var rettet mot ung begeistring, mot uskyldigheten selv – er noe av det vanskeligste å ta inn over seg. Ariana Grande hadde vært på Telenor Arena bare 12 dager før terroren i Manchester. For oss som hadde barn der kom tragedien enda litt nærmere.

Les også: Grande, større, størst

Ariana Grande avlyste resten av turneen og reiste hjem til USA. Det hadde vært tilgivelig om hun hadde gitt seg der. Etter bare fire dager ringte hun til sin manager og sa «jeg kan ikke leve med å ikke gjøre noe. Vi må gjøre noe». Og så gjort. Allerede 4. juni var det ny konsert i Manchester, nå på Old Trafford Cricket Ground. Hun kom tilbake til byen i god tid. Bildene av Ariana Grande på sykehusbesøk til sine små fans fikk en voksen mann til å gråte.

Les også: Hun er årets artist

– Vi vil ikke gi opp, eller opptre i frykt. Vi kommer ikke til å la dette splitte oss. Vi skal ikke la hatet vinne. Vår respons må være å komme sammen, hjelpe hverandre, synge høyere enn vi har gjort før, meldte Ariana Grande selv før konserten. Kvelden ble en hyllest til livet. Hun hadde med seg flere av verdens største superstjerner fra sin egen generasjon, Justin Bieber, Katy Perry og Miley Cyrus, men også eldre stjerner som Liam Gallagher, som sang sammen med Coldplay, ei gruppe han før har karakterisert som «beyond shit». Fredsarbeid på et høyt plan, her. For oss noe eldre var det rørende å høre Grande og Cyrus trøste hverandre i en versjon av «Don’t Dream It’s Over» av Crowded House. Men ingenting kunne måle seg med den følelsesmessige responsen på det lokale skolekoret som sang Grandes egen «My Everything», etter hvert med god hjelp av artisten i egen person.

Les også: Den store stemmen

Ariana Grande dro på vårens turné som en av verdens største popstjerner. Vi kan ikke lenger underbygge sånne påstander med platesalg, men før konserten på Fornebu skrev vi at hun hadde 45 millioner følgere på Twitter. I dag har hun 56 millioner. Det er veldig mange flere enn den noe mer omtalte kontoen til Donald Trump. Ariana Grandes rake motsetning her i verden, på alle tenkelige måter, må det gå an å si. Opptredenen hennes denne kvelden hadde statskvinneformat. Bortsatt fra at statskvinner (og menn) ikke alltid opptrer med like stor verdighet. Rundt 100 millioner kroner ble samlet inn til ofrene etter angrepet. Like viktig er signalet om at musikken bare kommer enda sterkere tilbake der noen prøver å stoppe den.

Les også: Dette er årets beste låter