Ustillingen «Munch 150» trakk rekordbesøk i 2013. Munchmuseet tror vi vil se mer bruk av motivene neste år når opphavsretten bortfaller. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Munchmuseet frykter dårlig bruk av Munch

I dag er fødselsdagen til Munch, og om få uker utløper opphavsretten til motivene hans. Munch­museet har brukt millioner på å sikre kunsten hans som varemerker, men må vente til våren for å få svar.

- Jeg tror vi kommer til å se noen interessante eksempler på bruk av Munchs motiver i årene framover. Vi vil nok se ting vi ikke liker, sier administrasjons- og økonomidirektør ved Munchmuseet, Henrik Svalheim.

I dag er det 151 år siden Edvard Munch ble født, og duket for den årlige Munch-auksjonen. Men om noen uker går opphavsretten for motiver som «Skrik» og «Madonna» ut, da det vil være 70 år siden han døde.

Siden Munchmuseet ble etablert som egen etat i Oslo kommune i 2010 har de brukt flere millioner kroner på varemerke- og rettighetsbeskyttelse, og allerede i 2012 begynte de å søke om varemerkeregistrering av kjente motiver som «Skrik», «Madonna» og «Vampyr».

- Egentlig hadde vi håpet at det ikke var mulig å varemerkeregistrere motivene, men når det er det, så vil vi sikre oss at vi ikke blir hindret i å bruke motivene dersom andre skulle søke om dem, sier Svalheim.

 

Trenger fullmakt

Veien for å varemerkeregistrere Munch-motivene har ikke vært helt lett. Blant annet har alkoholprodusenten Rosmersholm AS, som står bak vodkaen «Scream», protestert mot søknaden til Munchmuseet og Oslo kommune. Rosmersholm og Munchmuseet ble etter hvert enige om at alkoholprodusenten skal få fortsette å produsere sprit med navnet «Skrik» og «Edvard Munch», men ikke noe mer.

- Det er uansett ikke vår oppgave å produsere denne typen produkter, sier Svalheim.

I august i fjor fikk museet et avslag på søknadene om varemerkeregistrering fordi «varemerket inneholder noe som krenker en annens rett til et åndsverk». Munch-museet og Oslo kommune deler nemlig rettighetene til kunsten med Munchs slekt, Munch-Ellingsen-gruppen.

 

Les også: Nå er Sinnataggen fritt vilt

 

Kjøkkenutstyr og klær

Det trengs fullmakter fra alle rettighetshavere for å få registrere varemerket. Nå har museet søkt Patentstyret om en forlengelse av fristen for fjerde gang, med begrunnelse om at de er i kontakt med Munch-Ellingsen-gruppen, som er rettighetshavere sammen med Munchmuseet og Oslo kommune.

- Det er en stor familie med mange grener, og jeg tror ikke de kommer til å bli enige. Men i 2015 trenger vi ikke denne fullmakten mer, for da er kunsten fri for opphavsrett, sier Svalheim.

Det er for bruk til dataprogramvare og applikasjoner at de tre tidligere omtalte Munch-bildene er til varemerkebehandling. Munchmuseet har også søkt om registrering i en rekke andre kategorier, som trykksaker, klær og kjøkkenutstyr, men disse sakene er stilt i bero i påvente av en avgjørelse i behandlingen av varemerkesøknadene til Vigelands kunst, som kommunen også har brukt mye ressurser på å forsøke å registrere.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, ble registreringen avvist tidligere i år, men Oslo kommune har anket.

- Vi kan forvente en avgjørelse på nyåret, kanskje mot våren en gang. Da vil vi også kunne avgjøre en del av Munch-søknadene, sier Knut Andreas Bostad, seksjonsleder for varemerkeregistrering i Patentstyret.

 

Legge ut gratis

Svalheim forteller at museet har 1.150 malerier, 7.700 tegninger og 17.800 grafiske verk av kunstneren. Det er en umulig oppgave å skulle søke om varemerkeregistrering for all kunsten.

I dag mottar museet årlig omtrent én million kroner i opphavsrettighetsinntekter. Dette vil de miste neste år.

Svalheim forteller at museet vil tilrettelegge for større bruk av motivene til kunstneren, i håp om at folks eventuelle ønsker om å varemerkeregistrere motivene blir mindre.

- Vi kommer til å legge ut motivene til nedlasting på nettsidene våre. Da er det gratis for oss også. Jeg tror alle er tjent med at vi gjør det på denne måten, sier han.