Møte ved en milepæl

Ingvar Ambjørnsen: – Jeg har vært 60 hele livet. Jeg har vært gammel siden jeg ble født.

Kristopher Schau: – Jeg føler jeg har fulgt progresjonen ganske greit: Jeg ble født, bæsjet i bleie da jeg var liten, så begynte jeg skolen, ble større, og da jeg var 18 ble jeg voksen...

Tonen er god og kameratslig når Kristopher Schau og Ingvar Ambjørnsen møtes igjen. I fjor på denne tida møttes de i forbindelse med Litteraturfestivalen i Lillehammer. Det vil si, Kristopher Schau fikk i oppdrag å kjøre Ingvar Ambjørnsen til Lillehammer, og være sammen med ham på festivalen, for å lage en samtalebok til Ambjørnsens 60-årsdag, som var på fredag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nervøs

Men Kristopher Schau er en nervøs sjåfør og en nervøs intervjuer, så det endte med at han slapp av Ambjørnsen på Lillehammer og dro hjem igjen.

Alt dette og mer til står omtalt i boka - der Ambjørnsen og Schau etterhvert finner tonen hjemme hos Ambjørnsen i Hamburg. Men det virket altså litt nervøst i starten?

Schau: – Neida. Det må bare være i teksten det framstår sånn. Det er ulempen med skrift.

Ambjørnsen: – Vi hadde møttes en gang før, på et sånt bokbad-aktig arrangement.

Schau: – Men det som er, er at jeg ikke liker å jobbe ...

Ambjørnsen: – ... generelt!

Schau: – ... med ting jeg ikke har gjort før. Det å intervjue noen, for eksempel. Og å kjøre bil samtidig. Så nervøsiteten lå på meg.

I år skal ikke Ambjørnsen på Litteraturfestivalen i Lillehammer, som pågår denne uka. Isteden skal han på turné rundt i Vestfold og Østfold med nyskrevne tekster om Elling, en figur han tydeligvis aldri blir ferdig med.

Til bursdagen ble det tre bokutgivelser som gave til jubilanten: Intervjuboka med Kristopher Schau, en bok om Ambjørnsens noveller («Navnløs erfaring» av litteraturviter Morten Auklend) og en ny utgave av novellene i samling.

Ambjørnsen: – Det har vært mye greier rundt dette, det er helt uvirkelig. Årene går. Det var greit å bli 50, men 60: Folk snakker om «ja nå nærmer du deg den store dagen» - hva er stort med det?!? 60-åringer er på vei ut. Si hva du vil, men sånn er det. Folk som blir 60 begynner å si sånn «nå er det snart slutt, nå skal jeg bare gjøre veldig viktige ting». Ikke for meg. Jeg syns ikke jeg har så mye å bevise. Så jeg slapper av mer, jeg leker mer, jeg eksperimenterer mer.

I 2012 hadde Dagsavisen portrettintervju med Ingvar Ambjørnsen. Det kan du lese her: Utenforfatteren

Blogger

Særlig prøver Ambjørnsen ut blogg-formatet. Han skriver dels selvbiografiske fortellinger på «Eppendorf-bloggen», og skriver historier om Elling i bloggform, uten at de er publisert ennå.

Ambjørnsen: – Jeg har allerede nok Elling-tekster til å fylle to-tre opplesningskvelder, og så dukker det stadig opp nye Elling-tekster i kjølvannet. Den første Elling-romanen begynner jo når han er 30 og mora dør. Nå ser jeg på barndommen og oppveksten hans. Jeg setter ham inn i situasjoner som for eksempel han og mora ved kjøkkenbord, Elling er ni-ti år, de sitter og spiser fiskepudding i hvit saus, og så er det reker i den hvite sausen, og det skal det jo ikke være. Da skjer det noe. Sånt eksperimenterer jeg med. Jeg tror det blir noe av det i bokform.

Les Dagsavisens anmeldelse av Ambjørnsens forrige bok «Ut av ilden»: En krimforfatter faller

Tempo

Etter å ha gitt ut over 40 bøker på 35 år har Ambjørnsen nå satt ned tempoet så smått.

Ingvar Ambjørnsen: – Dette er det andre året jeg ikke har bok ute og det syns jeg er ålreit. I perioder kom jeg med to-tre bøker i året.

– Men tre år uten bok klarer du ikke?

Ambjørnsen: – Nei jeg skal ha ut en bok til neste år. Og jeg tenker det blir om Elling. Jeg er heldig. Jeg kjører meg aldri fast. Det eneste er senebetennelse og sånt. Så hvis ikke noe fysisk skjer kan jeg skrive helt til slutten. Jeg har mer enn nok historier til å fylle den tida jeg har igjen. Det trenger jeg ikke å bekymre meg for. Og etter at vi jobbet med den boka her (peker på «Navnløs tilstand») har jeg begynt å skrive noveller igjen. Det har jeg ikke gjort på ti år. Det er jeg happy for.

Og hvis teksten tyder på at Ambjørnsen har tatt over, så er det riktig:

Kristopher Schau: – Jeg bare lener meg tilbake og koser meg nå. Jeg studerer hvordan han takler intervjusituasjonen.

Les også: Linn Ullmann: Drømmer om et eget sted