Jeg identifiserer meg ikke med Danmark som mitt hjemland, sa sensasjonsdikteren Yahya Hassan (18) da han var i Norge for første gang i går, på Litteraturhuset.

Morsmålet som forsvant

Sensasjonsforfatteren Yahya Hassan reagerte mot offerrollen, da han i går var i Norge for første gang, for å debattere morsmål.

- Jeg er ikke her for å klage. Jeg ser ikke på meg selv som et offer, eller publikum som voldsmenn. Jeg er kommet hit for å snakke om språk, men nå sitter vi her og snakker om diskriminering. Det er en dreining jeg ikke er interessert i, sa Yahya Hassan, mot slutten av debatten på Litteraturhuset i går ettermiddag.

Temaet var språk og identitet, arrangementet var i anledning den internasjonale morsmålsdagen, og det var stor interesse knyttet til det første Norgesbesøket fra det siste årets litterære sensasjon i Norden.

Yahya Hassan har solgt 100.000 eksemplarer i Danmark og kommet i 16 opplag med sin første diktsamling «Yahya Hassan - Digte».

 

Feiret og drapstruet

Etter at boka kom i høst, er 18-åringen blitt både feiret og omdiskutert. Han har skapt litterær og politisk debatt langt utenfor Danmark, om innvandring, integrering og islam, og har mottatt en rekke drapstrusler. Til Litteraturhuset kom han under beskyttelse av livvakter og politi, og ble skysset ut og inn bakveien, under fullt sikkerhetsoppbud, inn til den stappfulle hovedsalen på Litteraturhuset. Blant publikum satt og sto sikkerhetsvakter med plugg i øret da Yahya Hassan kom på scenen for å lese sine dikt: «I skolen må vi ikke tale arabisk/der hjemme må vi ikke tale dansk» leste han, fra bokas åpningsdikt «Barndom». Han leste høyt, kraftfullt, monotont messende, alt med store bokstaver som i boka; som en utroper fra minareten, eller som en nyhetsoppleser i en evig nyhetsstrøm: Gaza Statsborgerskap Tvangsfjernet Oppholdssted Etterlyst.

 

Ikke på arabisk

Etter den kvarterslange opplesningen satt han i panel sammen med den norsk-argentinske skuespilleren og forfatteren Veronica Salinas, og den samiske musikeren Inga Juuso, under ledelse av Ali Esbati, økonom og skribent tilknyttet tenketanken Manifest. Esbati spurte om Hassan kunne skrevet sine dikt på arabisk:

- Nei, det tror jeg ville vært vanskelig. Jeg er ikke god nok. Ordforrådet mitt på arabisk er ikke tilstrekkelig for litteratur, eller poesi, forklarte Hassan.

18-åringen er født og oppvokst i Danmark, av palestinske foreldre. På baksiden av boka beskrives han som «statsløs palestiner med dansk pass».

- Det er vanskelig å snakke om morsmål, for hva er mitt morsmål? Er det arabisk slik det ble snakket for 100 år siden i Palestina, et land som ikke lenger eksisterer? Er det gate-arabisk slik det ble snakket i en flyktningleir i Libanon, der jeg aldri har vært? Eller er det det enda mer forhutlede arabisk snakket i et sosialt belastet område i Danmark der jeg vokste opp? Morsmålsbegrepet har fått seg noen slag, fortalte Hassan.

I boka forteller han blant annet om oppvekst med en voldelig far, som er troende muslim, i en familie som holder barna på avstand fra dansk språk og kultur.

- Jeg ser ikke på dansk som mitt morsmål. Jeg identifiserer meg ikke med Danmark som mitt hjemland, selv om jeg er født i Danmark. Og det er ingen kritikk av Danmark. Men som dikter identifiserer jeg meg med språket. Ikke med nasjonaliteten, landet, folkedans eller folkeviser. Men med språket dansk, sa Hassan.

 

«Flyktninger»

De andre paneldeltakerne holdt innlegg om sine erfaringer med morsmål: Salinas om hvordan hennes indianske foreldre i Argentina ble nektet å snakke sitt språk, guarani, Inga Juuso om hvordan samisk ikke ble snakket eller undervist i da hun gikk på skolen på 50-tallet. Å bli nektet sitt morsmål kan ha store negative konsekvenser, fortalte begge to. Det fikk Yahya Hassan til å reagere.

- Denne samtalen lyder som om vi er tre flyktninger, tre merkelige mennesker som snakker til et hvitt publikum. Som om vi er her for å tilfredsstille vår egen ynk, mente Hassan.

- Vårt morsmål er et språk våre foreldre snakket, på et tidspunkt da de kom til et land. Vi snakker som om dette er et språk vi ikke kan slippe inn i det danske, eller svenske, eller norske språk. Hjemmet jeg vokste opp i, var et muslimsk, arabisk hjem, hvor man ikke fikk snakke dansk. Der var det en omvendt diskriminering, i en minoritet der språk er identitet, og hvor foreldrene prøvde å holde oss unna dansk, for å bevare en identitet som uansett smuldret opp.

Og hva er planene framover, spurte Ali Esbati.

- Jeg vil skrive dikt. Jeg vet ikke hva diktene blir, eller hva de vil handle om. Men dikt er mitt uttrykk. Det vil jeg arbeide videre med.

pedersen@dagsavisen.no

Yahya Hassan

Dansk poet, født 1995.

Foreldrene kom til Danmark som palestinske flyktninger fra Libanon på slutten av 80-tallet.

Ga i oktober 2013 ut debutboken «Yahya Hassan - Digte».

Har nå solgt over 100.000 eksemplarer i Danmark.

Boka kommer på norsk i april, oversatt av Pedro Carmona-Alvarez.

Yahya Hassan kommer til Litteraturfestivalen på Lillehammer 20.-25. mai