Kultur

Morricone krevde full frihet – og fikk det

– Quentin Tarantino ga meg større frihet enn jeg noen gang har hatt før, sier norgesaktuelle Ennio Morricone på tampen av en uke hvor forholdet hans til Tarantino har stått i søkelyset.

Bilde 1 av 2

Nylig måtte den tyske utgaven av Playboy krype til korset og innrømme at deres journalist feilaktig hadde sitert Ennio Morricone på å ha kalt Hollywood-regissøren Quentin Tarantino en «idiot» og i samme omgang kalt filmene hans for «søppel». Etter at Playboy i flere dager og under hardt press fra komponisten hadde forsvart sin egen sak, innrømmet de feilsiteringen. På telefon fra sitt hjem i Roma er Ennio Morricone selv tilbakeholden med å kommentere selve saken, men likevel full av lovord over samarbeidet med Tarantino på filmen «The Hateful Eight» (2015), som innkasserte komponistlegenden hans første ordentlige Oscar-statuett.

– Jeg baserte meg på intuisjonen da jeg lagde musikken til «The Hateful Eight», slik jeg alltid gjør, men denne gangen mer enn noen gang tidligere, forteller Ennio Morricone til Dagsavisen.

Han kan markere over 60 år i filmmusikkens tjeneste og har flere enn 400 titler på samvittigheten.

Kurt Russell og Samuel L. Jackson i «The Hateful Eight». FOTO: NORSK FILM­DISTRI­BUSJON

Kurt Russell og Samuel L. Jackson i «The Hateful Eight». FOTO: NORSK FILM­DISTRI­BUSJON

Westernfilmer

– Jeg har de samme forpliktelsene og føler det samme ansvaret når jeg skriver musikk til en film i dag, som i begynnelsen av karrieren. Mange investerer veldig mye tid og penger i arbeidet du gjør når du lager filmmusikk, og regissøren er avhengig av at du leverer et godt stykke arbeid. Når jeg påtar meg jobben med å lage musikk til en film så er jeg veldig fokusert på det arbeidet jeg skal gjøre og ansvaret som følger med, særlig fordi komponisten ofte kommer inn helt på slutten av prosessen, sier Morricone.

Han hadde en Æres-Oscar fra før, men med musikken til «The Hateful Eight» fikk han sin første Oscar for et enkelt verk.

– Jeg ville ha den største form for frihet, og Quentin Tarantino innvilget meg denne friheten på en måte jeg aldri har opplevd før. Han la ikke på noe vis føringer for det jeg skulle gjøre. Det eneste han fortalte meg var at scenen foregikk i et snøkledd landskap og at den kanskje var preget av en trykkende stillhet. Det var alt jeg behøvde, sier Morricone om filmmusikken, der spesielt det jagende åpningssporet «Stage Coach To Red Rock» er blitt en ny signaturmelodi for komponisten som på 1960-tallet ble verdenskjent for musikken til Sergio Leones såkalte spagettiwesterns «The Good, The Bad And The Ugly» og «For en neve dollar»-filmene. For ikke snakke om munnspilltemaet til «Once Upon A Time In The West».

Nå blir alle disse sporene å høre live når Ennio Morricone kommer til Telenor Arena 28. januar for å dirigere sine største hits med et orkester på 200 musikere, kor og sangere.

Les også: Morricone til Norge for første og siste gang

Sergio Leone

Under forberedelsene til en ny stor turne gir verdens utvilsomt mest kjente nålevende filmmusikkomponist en rekke intervjuer til europeiske journalister, som alle får beskjed om å tiltale han som «maestro» og et vink om at han foretrekker betegnelsen «italienske westerns» foran «spagetti westerns». Men han er kjent for mye mer enn å sette musikk til Clint Eastwoods steinansikt, og mange har et nært forhold til musikken fra «Cinema Paradiso», «The Mission» og «Once Upon A Time In America», den siste en del av det berømte samarbeidet mellom han og nettopp Sergio Leone, som han ble kjent med under studietiden.

– Sergio Leone var ingen musiker selv, men han hadde et instinkt som gjorde at han alltid visste hva han ville ha. Hvis vi satte oss ned sammen og jeg foreslo musikkstykker til de enkelte scenene, kunne han med en gang si om han ville ha dem eller ikke. Det i seg selv gjorde ikke han til en komponist, men det at han visste nøyaktig hva den enkelte filmen og scenen trengte av musikk gjorde han veldig spesiell, sier Morricone om vennen som døde i 1989.

Morricone ble født året før Leone, og feiret 90 år sist helg med å snakke om gleden over å dirigere orkesteret han kommer til Norge med på nyåret.

– Vanligvis liker jeg ikke bursdager, men jeg måtte jo feire denne gangen. Vanligvis forsøker jeg å unngå slike markeringer fordi de alltid minner meg om at årene går, sier den italienske maestroen.

Mer fra Dagsavisen