Monotont og melankolsk om Gunvor Hofmo

Gunvor Hofmo er en av våre mest kjente modernister innen lyrikken. Diktene hennes har i flere tiår vært med i tekstsamlinger for undervisning i norsk på ungdoms- og videregående skole. Nå har Susanna Wallumrøds album med tonesatte Hofmo-tekster, «Jeg vil hjem til menneskene» fra 2011, blitt utgangspunkt for en konsertteaterforestilling myntet på nettopp et ungt publikum i tillegg til voksne. Hofmos tekster og Susannas melodier og vokal er definitivt denne forestillingens styrke, men som helhet blir forestillingen noe monoton og uforløst.

Forestillingen kretser rundt forholdet mellom Gunvor Hofmo (spilt og sunget av Susanna selv) og jødiske Ruth Maier (Helga Guren). Historien om dem er allerede kjent for mange, men denne forestillingen gir en åpen og sårbar fremstilling av særlig Gunvors side av fortellingen. Etter deportasjonen av de norske jødene i 1942 og med det tapet av kjæresten Ruth, ble hun alvorlig syk, med psykoser og paranoide tanker. Det er den Gunvor vi treffer her; hun som lever i spennet mellom to virkeligheter, som et evig blødende sår etter krigens ødeleggelser. En Gunvor som ikke kan dikte lenger, og som strever med å forsone seg med verden slik den er.

Mine Nilay Yalcin om Gunvor Hofmo og Ruth Maier