Kultur

Misunnelig på Joachim

Blant de mange som hyllet Joachim Nielsen på 50-årsdagen i går, var kollega og konkurrent Lars Lillo-Stenberg. På Nasjonalbibliotekets seminar om Joachim Nielsen innrømmet Lars Lillo-Stenberg at han var misunnelig.

- Jeg blir stolt på vegne av den scenen vi kom fra. At det blir en såpass ærefull markering, der Joachims musikk løftes inn i akademiske kretser, synes jeg er flott. Så er jeg litt misunnelig, men mest takknemlig, sier Lars Lillo-Stenberg til Dagsavisen.

I går, på det som ville vært Joachim Nielsens 50-årsdag, var Lillo-Stenberg blant foredragsholderne på Nasjonalbibliotekets seminar «Hvis jeg var deg: Joachim Nielsen 50 år». Samtidig åpnet Nasjonalbiblioteket sin Joachim Nielsen-utstilling, med musikk, filmer, plakater, tegneserier og en rekke av Nielsens tekstutkast, som er i Nasjonalbibliotekets forvaring.

Les også: År 50 etter Jokke

Stor poesi

- Joachim Nielsens musikk er en viktig del av norsk kulturarv, fastslo konstituert nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold. I foredragene ble Joachim Nielsen plassert i populærmusikalsk og litteraturhistorisk sammenheng. Forskningsbibliotekar Trond Haugen utropte Jokkes «Verdiløse menn» til stor poesi, og trakk linjer til både greske epos, Bellman og Walt Whitman.

Mens Lars Lillo-Stenbergs foredrag hadde tittelen «Hvorfor jeg var misunnelig på Joachim».

- De siste ukene har jeg hørt gjennom Joachims livsverk på ny. Det har gjort meg enda mer imponert og respektfull, sa Lars Lillo Stenberg.

Han fortalte om møter med Joachim i ungdom og oppvekst, og fester på Ulsrud med brødrene Joachim og Christopher Nielsen.

- For meg var Joachim, både da og siden, en tidløs person. Han trengte ingen hårsveis, sa Lars Lillo Stenberg.

Romatisk «dritt»

Med sitt band Jokke & Valentinerne hadde Joachim Nielsen begynt å gjøre seg bemerket på Oslos rockscener midt på 80-tallet, mens Lars Lillo-Stenberg fortsatt drømte om å få spillejobber med sitt band deLillos - «det var jeg misunnelig på», innrømte Lars Lillo.

- Først med singelen «Sola skinner» ble jeg ordentlig begeistret for Jokke & Valentinerne. Linjene «jeg var full av dritt/og du var drita full» - at «dritt» ble et så romantisk ord, det ble jeg imponert av, sa Lars Lillo-Stenberg.

- Vi ble ofte satt opp mot hverandre som motpoler, vi kom fra forskjellige samfunnsklasser og bydeler. Tja, forskjellige? Absolutt. Men langt fra 100 prosent forskjellige. Vi snakket forskjelllig, men vi hadde begge foreldre som jobbet i teateret. Brødrene mine og jeg leste også Tempo. Tilfeldighetene kunne ført oss inn i samme bandprosjekt, sa Lars Lillo, og fortalte om vennskapet med kollegaen og konkurrenten:

- Vi havnet på rangel sammen én gang. Han ble med hjem og sov på sofaen min. Han spurte om jeg var homo, men jeg tror jeg fikk overtalt ham til å ikke være bekymret for det. Så spiste vi frokost, og gikk på byen igjen, og det endte med at jeg ga en fyr en ørefik, noe jeg ellers aldri pleide. Det var fordi han sa noe fornærmende om Joachim.

Rett til refrenget

Lillo-Stenberg fortalte også han han var misunnelig på Joachim Nielsens evne til å være enkel og direkte:

- Joachim hadde ingen målsetting om å være innovativ. Han så ikke gjentagelse som en fallgrube. Har man for store ambisjoner, roter man det til. Sånn er jeg, dessverre. Jeg har rotet meg bort i låtene mine mange ganger. Joachim gjorde aldri det. Han virket så sikker på dem. Han kom i studio, satte i gang, så var det bare å gå rett til refrenget, og det refrenget var alltid bra. Det misunner jeg ham, sa Lars LIllo Stenberg.

- Og det var et hemmelighetsforhold mellom Joachim og skikkelsen Jokke. Han var både tegneseriefiguren Jokke, og den lure lillebroren Joachim. Det var jeg også misunnelig på.

- Han var en utrolig talentfull tekstforfatter, låtskriver, sanger og musiker. Jeg skjønner ikke hvordan han fikk til alt dette inntaket av berusende midler, som vi hørte så mye om. Han skrev og spilte inn over 100 sanger. Det er en disiplin som krever innsats og tar tid. Ofte tenkte jeg: Det er som om det ikke koster ham noe å skrive disse låtene, de kommer ferdig til ham. Men det er bare de beste som får det til å virke enkelt, sa Lars Lillo, og konkluderte:

- Han levde sitt liv og lagde jævlig bra låter. Ingen har skylda, ikke engang fylla.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Utstillingen på Nasjonalbiblioteket står til 11. oktober.

Mer fra Dagsavisen