Minne om stor kunst

«Han var en av norsk etterkrigskunsts viktigste stemmer», skrev Dagsavisens kunstanmelder Lars Elton da Per Kleiva gikk bort i høst. Utstillingen som åpner i Kunstverket Galleri i Oslo i dag er den største som har vært med Kleivas grafiske produksjon. Forlaget Press gir samtidig ut boka «Per Kleiva – Grafikk», med enda flere av bildene. Han var selv med på arbeidet med boken og utstillingen, som skulle komme i forbindelse med hans 85-årsdag 1. april. Nå er det blitt en minnepresentasjon i stedet, med noen av de mest kjente bildene fra norsk samtidskunst.

Les også: Dette er ikke en anmeldelse

Radikal kunst

Per Kleiva debuterte på høstutstillingen i 1963, og etablerte seg i den radikale delen av bildekunsten i Norge, som en del av den omdiskuterte GRAS-gruppa. Med kunst som tok bestemt stilling til betente politiske spørsmål, som Vietnamkrigen og EEC. Undertegnede snakket med Per Kleiva da han presenterte mange av de samme bildene under en markering av sitt 30-årsjubileum som kunstner, i 1992.

– Det er ingen tradisjonell utvikling å spore her, det går litt fram og tilbake, litt opp og ned. Det har ikke skjedd så store omveltninger på disse årene. Men jeg ser at jeg ligner meg selv, sa han med lun humor, etter også å ha vært professor ved Statens Kunstakademi i seks år.

Han mente at de politiske retningene var enklere på 60-tallet.

– Det var første gangen en krig kom på TV, og det gjorde et enormt inntrykk. Jeg tok stilling, og mange likte ikke det. USA var våre allierte, og det var ikke god tone å kritisere dem. Men de imperialistiske temaene er like aktuelle i dag. Det som var svart/hvitt før, er mer grått i dag, fortalte han da.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Natur og jazz

Da vi senere traff Kleiva som festivalkunstner i Molde i 1997 kombinerte han inspirasjonen fra norsk natur og amerikansk jazz. Han fortalte at mange av bildene var preget av en oppvekst blant fjell, fjord og fosser. Og: – Jeg følte jeg var på bølgelengde med Charlie Parker, Miles Davis og Thelonious Monk. De inspirerte meg til å bli fandenivoldsk. Opprøret har vært en vesentlig del av jazzen, fra John Coltrane til Ornette Coleman og John Zorn, mente han. Dette ser vi igjen nå, i et av hans siste bilder, «Winter Music» fra 2017, som brukes som blikkfang for utstillingen. Med en ensom mann ved flygelet, foran et majestetisk fjell.

Venn av Vold

Under åpningen lørdag kommer Jan Erik Vold for å lese dikt. Kanskje et utdrag fra «Mor Godhjertas glade Versjon. Ja», der poeten diskuterer bildet «Egget» med kunstneren selv. I et forord til den nye boka kaller Jan Erik Vold Per Kleiva for «den ledende fornyer av kunst i Norge på 1960-tallet og framover».

Les også: Er dette det neste Trump vil angripe?