Michelet-arkiv til forskningen

– Jeg er selvsagt veldig spent på å få se Jon Michelets kildemateriale når det blir overført til oss. Jeg er spent på hva det er og hvor mye det er, sier historiker Bjørn Tore Rosendahl til Dagsavisen.

– Jeg har aldri sett materialet i sin fulle bredde, og vet ikke hvor omfattende det er – men at det er mange hyllemeter regner jeg jo med! Jeg føler meg ganske sikker på at det dreier seg om et rikt og verdifullt kildemateriale som vil gi ny kunnskap om hvordan det var å være sjømann under krigen, sier Rosendahl, som er faglig leder ved Norsk senter for krigsseilerhistorie i Kristiansand. Det er dette senteret som skal forvalte norsk krigsseilerhistorie, og ta vare på Michelets kildemateriale.

Les også: Bokanmeldelse av «Krigerens hjemkomst»: De kom for sent til festen

Helt sentral

I sin tid var sjøkrigsforfatteren Jon Michelet, som døde natt til 15. april i år, helt sentral i at dette forskningssenteret i det hele tatt ble opprettet. Under arbeidet med romanserien ble nemlig Jon Michelet en slags uoffisiell «kildesentral», og han innrømmet at han følte seg litt som et slags «omvandrende forskningsinstitutt på sjøkrigshistorie».

Han fikk mange lesere, og virket nærmest som en magnet på krigsseilerfamilier som ville sende ham materiale. Michelet mottok mengder av dagbøker, fotografier, filmer og flere tusen brev og e-poster. Etterkommerne, og ikke minst, de gjenlevende krigsseilerne, hadde fullt tillit til ham.

– Det er et overveldende materiale som kommer min vei, fortalte Jon Michelet til Dagsavisen høsten 2014. Omtrent samtidig kom han med et utspill på NRK TV: Han sa at «det overveldende materialet som kom hans vei» burde tas vare på av et nasjonalt mottakssenter, slik at det ble bevart for ettertiden på en skikkelig måte.

– Og da pekte han på oss i Arkivet freds- og menneskerettigheter her i Kristiansand, forteller Rosendahl.

Saken fortsetter under bildet.

Hit til Arkivet i Kristiansand skal Michelets materiale med tida komme på plass. Foto: Arkivet freds- og menneskerettigheter

Les også: Slik ble Michelet sjøens helt (DA+)

God kontakt

I januar 2016 lanserte Arkivet så et nasjonalt krigsseilerregister. Det ble begynnelsen på utviklingen av et senter for norsk krigseilerhistorie. Senteret tar imot privatarkiver og gjør dette tilgjengelig for forskere. De ajourfører og drifter Krigsseilerregisteret, og skal drive med forskning. Nå får faglig leder Bjørn Tore Rosendahl altså også ansvaret for å ta vare på Jon Michelets private arkiver.

Historikeren har hatt god kontakt med forfatteren de årene han har sittet og skrevet på sitt seksbindsverk «En sjøens helt». Kontakten varte ved fram til Jon Michelets død i april. Med sine siste krefter rakk Michelet å avslutte «Krigerens hjemkomst», og i går deltok Rosendahl på lanseringen av denne aller siste romanen i krigsseilerserien.

Enormt materiale

I etterordet i boka skriver Oktober forlags Cathrine Narum: «Jon Michelets private arkiv er enormt (...). En nærmest uoverskuelig mengde bøker, tidsskrifter og andre kilder ...». Narum gjør det også klart Jon Michelet ønsket å donere hele sin boksamling og sitt arkiv til Norsk senter for krigsseilerhistorie.

– Vi hadde jo hele tida denne forståelsen med ham, at når det siste bindet i romanserien var ferdig, skulle kildematerialet overføres til oss. Hele vårt senter er nærmest opprettet for å ta vare på dette, sier Rosendahl til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange historier

Han har stor tro på Michelet-arkivet som godt kildemateriale for forskere, kanskje spesielt brevene og dagbøkene.

– Som historiker syns jeg det er veldig interessant å få innblikk i hvordan den enkelte sjømannen hadde det under krigen. Jeg antar at det dreier seg om mange forskjellige typer historier og erfaringer. Til sammen kan de gi et bredere og mye rikere bilde av krigsseilasen, sammen med de offisielle kildene, sier Rosendahl, som parallelt med Jon Michelet også har skrevet om krigsseilerne de siste årene.

Men mens Michelets romanserie het «En sjøens helt», het Rosendahls doktorgradsavhandling: «Seafarers or war sailors? The ambiguities of ensuring seafarers’ services in times of war in the case of the Norwegian merchant fleet during the Second World War».