Innenriks

Mener verden bør lære av Norge

Tyske Ines Geipel har studert massakre i ti år. Hun mener den norske måten å håndtere terrorrettssaken bør være modell for resten av verden.

BERLIN (Dagsavisen): I går var det ett år siden Tysklands første skolemassakre.

26. april 2002 skjøt og drepte Robert Steinhäuser 16 personer på Gutenberg videregående skole i Erfurt før han drepte seg selv. Nasjonen var i sjokk. Ti år etter har Tyskland fortsatt ikke bearbeidet dette traumet, hevder forfatter Ines Geipel.

I Norge tror hun det vil se annerledes ut.

– Norge håndterer Utøya-massakren og 22. juli-rettssaken beundringsverdig fornuftig. Hver detalj behandles med største alvor, ofrene får et ansikt og en historie. I stedet for å kapitulere og demonisere Breivik vil retten til bunns i hva som har skjedd. Jeg beundrer Norge for dette, særlig fordi man kan bare forestille seg hvor vondt det gjør, sier Geipel til Dagsavisen.

40.000 mennesker på Youngstorget i går er en annen måte å bearbeide det kollektive traumet på, mener Geipel.

– Det har allerede vært flere slike markeringer i Norge og jeg tror ikke gårsdagens blir den siste. At sorgen vises så åpent og offentlig synes jeg er svært betryggende, sier hun.

Lærer av hverandre

Tidligere i år ga Geipel ut boken «Der Amok-Komplex oder die Schule des Tötens», oversatt til norsk «Amok-komplekset eller hvordan lære å drepe». Der går hun gjennom fem massakre for å se etter likhetstrekk og forklaringer. Tre av eksemplene er skolemassakre i Tyskland, et er fra Australia, i tillegg til Utøya.

Geipel mener gjerningspersonene bak massakre lærer fra tidligere skyteepisoder, gjennom internett og dataspill og at de blir stadig mer radikale.

– Det er Breivik et klart eksempel på, sier hun.

Men først og fremst er hun opptatt av hvordan vi som samfunn reagerer på massakren.

Geipel besøkte Norge mot slutten av fjoråret. Rettssaken som nå foregår bør bli en modell for resten av verden, mener hun.

– I Tyskland har man brukt store begrep som «Ondskapens makt» for å forklare gjerningspersonene, det bidrar til å gjøre dem større enn de er. I Norge er det slik jeg ser det ingen skandalisering, språket er konkret og nøkternt. Dermed plukkes han og hans virkelighetsbilde også fra hverandre, sier Geipel.

Vanskelige traumer

I Tyskland er Ines Geipel godt kjent. Under den kalde krigen bodde hun i DDR og var sprinter i verdensklassen. I 2000 ble hun på nytt kjent da hun snakket åpent ut om tvangsdoping av idrettsutøvere i DDR. Nå jobber hun som professor på høyskolen for skuespillerkunst i Berlin, i tillegg til å være forfatter. Studier av massakrer startet med skolemassakren i Erfurt for ti år siden.

– Jeg var på jobb som lærer den dagen. Flere av elevene mine hadde studert på skolen og kjente lærerne og elever der, sier hun.

Spontant bestemt hun og flere av elevene seg for å reise til Erfurt.

– Vi var så triste og i sjokk og måtte snakke med elever og lærere i byen. Det var da det gikk opp for meg hvor vanskelig det er å bearbeide og snakke om så traumatiske hendelser. Siden har jeg fortsatt å spørre meg hvorfor mye av det som skjedde holdes skjult og hvorfor det fortsatt ikke er tatt et riktig oppgjør. Det er trist og det forlenger sorgen.

– Det er flere som har vært kritiske til den norske rettsprosessen, og mener Norge er for myke og gir terroristen den scenen han ønsker seg?

– Jeg ser det helt motsatt. Man gjør han bare større og farligere ved å ikke gå inn i detaljene og si hva som har skjedd og hva han har gjort.

iselin.moller@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen