Mener ulykker er blitt underholdning

«Med sosiale medier og telefoner som tar bilder og video, er vi plutselig alle nyhetsformidlere. Hva skjer da den dagen en mann truer med å ta sitt eget liv ved å hoppe fra 15. etasje fra et bygg midt i sentrum?»

Dette skrev Drammens Tidendes vaktsjef Thore Alnes etter han torsdag kveld var til stede da en person truet med å ta sitt eget liv i Drammen sentrum. Alnes skriver om hvordan flere skuelystne «filmet og fotograferte - gestikulerte og snakket opphisset seg imellom». Noen skal til og med ha ropt: «Kom igjen - hopp da!»

Nå er innlegget til Alnes blitt delt over 12.000 ganger på Facebook, og kilder Dagsavisen har snakket med, bekrefter at tendensen til filming av åsteder er økende.

Ulykker som underholdning

Professor Fanny Duckert ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo mener at muligheten til å ta bilder og videoer med smarttelefonen gjør at vi får lavere terskel for hva vi legger ut på nettet. I tillegg blir vi mer opptatt av underholdningsverdien av det vi opplever enn av hva det faktisk er som skjer.

- Omsorgsevnen kan svekkes også hvis den personen det skjer noe med, ikke anses som et ordentlig menneske. Når man ser på en person gjennom et kamera, ser man en person som et objekt og ikke et medmenneske, og man blir mer opptatt av personens eller hendelsens underholdningseffekt. Den som filmes, blir et underholdningsobjekt.

Utbredt fenomen

I fjor ble det en stor diskusjon rundt groteske selfies etter at en kvinne tok en selfie foran Brooklyn Bridge i New York med en mann som skal til å hoppe i bakgrunnen.

Vakthavende brigadesjef ved Oslo brann- og redningsetat, Steinar Preus-Olsen, kan bekrefte at det er blitt mer vanlig å dele bilder fra åsteder på sosiale medier etter at flere har fått smarttelefoner.

- Vi ser eksempler på at folk strømmer til om så bare etter et vanlig trafikkuhell. Bildene får ofte stor oppmerksomhet. For oss er det viktig å prøve å skåne omgivelsene og de involverte og ha et godt samarbeid med politiet, som setter sperringer for oss, sier Preus-Olsen.

Han mener samtidig at deling av bilder fra åsteder ikke bare er negativt.

- Det kan være positivt i bevissikring. Publikum er ofte tidlig på stedet og kan gi et godt bilde av hva som skjedde i starten, før nødetatene ankommer.

- Viktigere å reprodusere

- Dette kan minne om andre hendelser, om enn ikke identiske, sier Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, om hendelsen i Drammen.

- Blant annet inntraff en stygg sykkelvelt midt i Majorstukrysset for noen år siden. Vedkommende ble liggende hjelpeløs, flere hundre bivånet hendelsen, men ingen gjorde noe. Hvis mange opplever seg selv som tilskuere og ser andre i samme rolle, opplever ikke tilskuerne hver for seg at pekefingeren nødvendigvis rettes mot dem, utdyper han.

I Drammen skal flere av tilskuerne ha virket mer interesserte i å filme hendelsen, muligens for å legge den ut på nettet, enn å forhindre at vedkommende kastet seg fra 15. etasje. Vetlesen forklarer at dette kan være et relativt moderne fenomen.

- For så lite som 15 år siden fantes ikke muligheten til så enkelt å ta foto- eller videoopptak av hendelser som denne. Tendensen er at primæropplevelsen, det å være til stede, blir tilsidesatt av sekundæropplevelsen, å få tatt opptaket. Det synes å være viktigere å reprodusere hendelsen enn å oppleve den, sier Vetlesen videre.

Gruppedynamikk

Fanny Duckert mener at gruppedynamikk har mye å si for denne typen hendelser.

- Det ene er at jo flere man er, jo mindre ansvar føler den enkelte for å stille opp. Enkeltpersoner går i utgangspunktet langt for å redde andre, men sjansen for at man hjelper andre er mindre når flere er til stede. Man føler seg ikke personlig ansvarlig for det som skjer. Dette er et eksempel på negativ gruppeeffekt, sier hun.

Det andre er smitteeffekten, forteller Duckert, nemlig at man blir en del av en anonym flokk og ikke blir ansvarlig for det man gjør. Det er dette som skjer med mobbing, de individuelle sperrene skyves på.

Arne Johan Vetlesen forklarer at antallet tilskuere til en traumatisk hendelse synes å påvirke i hvilken grad man som individ aktivt gjør noe for å forhindre den eller hjelpe til.

- Jo flere som er til stede, jo mer avtar forventningen om å hjelpe. Dette er uavhengig av teknologien, men handler om tendenser i grupper, forklarer professor Vetlesen.

- Det alvorlige i denne saken er likevel at folks reaksjon syntes å være å oppmuntre vedkommende til å hoppe, sier han.

kultur@dagsavisen.no

Se også dagens Navn i nyhetene