Mener Litteraturhuset gir 9/11-konspirasjoner troverdighet

– Dette er åpenbart konspirasjonsteorier, og intellektuell forsøpling av den offentlige samtalen, sier John Færseth, forfatter og konspirasjonsteori-ekspert.

På Litteraturhuset i Oslo lørdag lanseres boka «TabuTema 9/11», av Trond Skaftnesmo, på Stavangerbaserte Paradigmeskifte Forlag. «Det er blitt tabu å gjøre en kritisk analyse av den offentlige fortellingen om 911! Hvorfor er det slik? Og hvor sikker kan vi være på at vi har fått vite sannheten om hva som skjedde?» heter det i omtalen av arrangementet. Søndag på Litteraturhuset er det foredrag, «Det syvende tårn: En skæbnesvanger historie fra nutiden», av danske Niels Harrit, som har skrevet forordet til boka.

Skaftnesmo og Harrits ideer beskrives som konspirasjonsteorier av både Asbjørn Dyrendal, professor ved institutt for filosofi og religionsvitenskap NTNU, og John Færseth, som undersøkte bl.a konspirasjonsteorier om 9/11-terroren i boka «KonspiraNorge» (2014).

Arrangementene presenteres på Litteraturhusets nettsider ved siden av Litteraturhusets egne arrangementer som «Saklig søndag: Peder Kjøs om angst» og «Åpent barnerom».

– Det er ingen tvil om at Litteraturhuset gir dem mer troverdighet ved å slippe dem til på en såpass velrenommert scene. Litteraturhuset lever ikke i et vakuum, dette gir disse tingene mer legitimitet, det kan de ikke vri seg unna, sier John Færseth.

Antisemitter

Han har tidligere problematisert Litteraturhusets utleiepraksis blant annet da den omstridte aktivisten Gilad Atzmon deltok på en debatt i regi av en ekstern utleier.

– Litteraturhuset i Oslo begynner å bli et sted for veldig mye rart, sier Færseth.

– Jeg har forstått det slik, fra tidligere arrangementer med kjente antisemitter og konspirasjonsteoretikere, at Litteraturhusets linje er å være en arena med full ytringsfrihet, ingen sensur eller «no platforming». Jeg kan forstå tankegangen, samtidig lurer jeg på hva Litteraturhuset ville sagt om for eksempel Den Nordiske Motstandsbevegelsen forsøkte å leie lokaler for et arrangement, sier Færseth.

Professor Asbjørn Dyrendal utgir i mai boka «Hva er konspirasjonsteorier» sammen med Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, i Universitetsforlagets «Hva er»-serie.

– Noen av de mest notoriske norske konspirasjonsteoretikerne har hatt arrangementer på Litteraturhuset i Oslo, påpeker Dyrendal.

Om «TabuTema 911»-arrangementene sier Dyrendal:

– At et tema «er blitt tabu» er den vanlige sutringen fra konspirasjonsteoretikere. De har ikke fortjent anerkjennelse. Så enkelt er det. De har budskap som er dårlig underbygd. Da er det enklere å klage på sensur og heksejakt.

– Niels Harrit er en kjent forkjemper for en konspirasjonsteori om kontrollert nedriving av tvillingtårnene. Teorien var dårlig da den kom og er ikke blitt bedre nå. De kan late som det er vitenskap, men det blir ikke vitenskap av den grunn.

– Jeg ville ikke leid ut noe som helst til dette. Men Litteraturhuset leier ut til alt mulig rart. Det er deres forretningsmodell. Det er et fritt land, sier Dyrendal.

– Fra et samfunnsperspektiv har det potensielt større konsekvenser når Litteraturhuset leier ut til konspirasjonsteoretikere som går inn på tema som vaksiner, medisin og mat.

På spørsmål om Litteraturhuset gir legitimitet til arrangørene, svarer Dyrendal:

– Litteraturhuset har skuslet bort enhver troverdighet de har kunnet tilføre.

Ny Tid

Høsten 2017 vakte det debatt da ukeavisen Ny Tid publiserte en omfattende artikkel med forsidehenvisningen «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon». Det førte til at Klassekampen avsluttet samarbeidet med ukeavisen om distribusjon.

Faktisk.no konkluderte at «Ny Tid viderebringer ukritisk en konspirasjonsteori». Faktisk.no påpekte at Ny Tid-artikkelen «støtter seg på artikler publisert på useriøse nettsteder, som utgir seg for å være vitenskapelige», bl.a en artikkel der Niels Harrit er medforfatter.

– Ny Tid har den siste tiden hatt som redaksjonell linje at konspirasjonsteorier ikke skal avfeies, men tas på alvor. Det får være deres sak. Jeg regner med at Litteraturhuset ikke har noen slik linje, og at det dreier seg om at de vil være åpne for alle. Det ville skremme meg veldig om Litteraturhuset faktisk mente det var viktig å få fram konspirasjonsteorier. Samtidig har det faktiske konsekvenser at Litteraturhuset ikke setter grenser for hvem de slipper til, mener John Færseth.

Andreas Wiese, daglig leder Litteraturhuset i Oslo

Litteraturhuset svarer: - Vi er uenige

Daglig leder for Litteraturhuset i Oslo Andreas Wiese har svart skriftlig på kritikken fra Dyrendal og Færseth, og  Dagsavisens spørsmål:

– Er det noen begrensinger i Litteraturhusets policy for utleie til eksterne aktører?

«På Litteraturhuset arrangeres det to typer arrangement: Den ene er de vi selv arrangerer, der har vi det fulle redaksjonelle ansvaret for tema og gjester. De andre er de der eksterne arrangører leier lokale av oss. Da er det arrangørene av hvert enkelt arrangement som står ansvarlig for innholdet. Vi merker tydelig i hvert tilfelle hvem som er ansvarlig arrangør».

– Ville Litteraturhuset leid ut lokaler til Den Nordiske Motstandsbevegelsen, slik Færseth spør om?

«Litteraturhuset er fundamentert i en tro på ytringsfrihet. Det betyr at vi leier ut lokaler såfremt ikke leietakerne bryter norsk lov».

– Færseth og Dyrendal karakteriserer de som står for helgens  9-11-arrangementer som «konspirasjonsteoretikere», hva mener du om den karakteristikken?

«Personlig har jeg ingen tro på de konspirative teorier jeg kjenner til om hva som skjedde 9/11. Men utleie på Litteraturhuset bør ikke bestemmes av hva jeg tror eller ikke tror på».

– John Færseth mener helgens 9-11-arrangementer på Litteraturhuset er «forsøpling av den offentlige samtalen», hva er din kommentar til det?

«Et viktig formål med vår ytringsfrihet er at påstander og teorier kan legges fram for vurdering og debatt. Da kan påstander som ikke er holdbare synliggjøres og tilbakevises med saklige argumenter. Nekter man påstander en plass i det offentlige rom vil de få leve helt uimotsagt i de lukkede rom. Nå får Færseth og Dyrendal en anledning til å argumentere mot disse teoriene i Dagsavisen. Det er bra.

– Hvordan ser du generelt på kritikken fra Færseth og Dyrendal når det gjelder 9/11-arrangementene i helgen?

«Jeg forstår det slik at vi er uenige i verdien av å gi offentlig rom for ytringer man er helt uenig i, eller faktapåstander man mener enkelt lar seg motbevise. Professor Francis Sejersted ledet i sin tid en ytringsfrihetskommisjon som resulterte i en glimrende offentlig utredning om dette. Jeg lærte mye av den og synes den fortsatt er det beste utgangspunktet for denne debatten».

Forfatter svarer: - Vi forsvarer ytringsretten

Forfatter av «TabuTema 911» Trond Skaftnesmo velger å svare Dagsavisen gjennom å vise til sitater fra boka:

«Vi lever i et åpent og fritt samfunn, sies det. Hvor åpent og hvor fritt det er, kan saktens diskuteres. Men det kunne utvilsomt vært verre. Det er i alle tilfeller verdt å forsvare den ytringsretten grunnlovens § 100 stadfester: Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Vi forsvarer denne retten ved å bruke den. Det er ikke lenger noen selvfølge. Langsomt har en fryktkultur fått utvikle seg, der «frimodige ytringer» om bestemte «gjenstander» og kritikk av bestemte offisielle sannheter er blitt tabu. Journalister lærer veldig fort hva slags «gjenstander» og hvilken type kritikk det gjelder. Og når jobb og anseelse står på spill, vil de som regel føye seg etter de nye normene»

«Jeg velger å opptre som om vi levde i et åpent og fritt demokrati, der enhver kan komme med frimodige ytringer om hvilken som helst gjenstand. Å bøye seg for fryktkulturen er å bevege seg inn i en type samfunn ingen av oss ønsker å leve i».

Om 9/11-terroren henviser Skaftnesmo til sitatet:

«Jeg begrenser meg til de mest sentrale punktene, konsentrert omkring ett eneste spørsmål: Er den offisielle forklaringen troverdig? Det er der vi må begynne».

* I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen sto den redaksjonelle formuleringen "John Færseth ser likheter mellom Ny Tid-debatten og Litteraturhusets arrangementer". John Færseth understreker at han tidligere har kritisert Ny Tid for å publisere konspirasjonsteorier, men mener dette ikke er det samme