En ny lov som skal imøtekomme barns rett til beskyttelse mot skadelig medieinnhold, er nå til behandling i Stortinget. ILLUSTRASJONSFOTO: THINKSTOCK.COM

Medietilsynet bekymret for voldsvideoer på nett

Hjemmevideoer av ulykker og vold florerer på nettet og har inntatt nettavisene. Nå håper Medietilsynet på lovendring.

I går skrev Dagsavisen om hvordan ulykker tiltrekker seg tilskuere som legger ut videoer på sosiale medier. Bakgrunnen var lørdagens kommentar i Drammens Tidende om en mann som prøvde å ta livet av seg mens folk filmet.

Medietilsynet er bekymret for virkningen dette kan ha på unge brukere.

- Vi har jo helt andre distribusjonsformer i dag enn før. Innhold som vi antar kan være skadelig for enkelte aldersgrupper, er veldig lett tilgjengelig. Det er klart at det er til dels bekymringsfullt, sier direktør for brukertrygghet i Medietilsynet, Eva Liestøl.

 

Foreldrenes ansvar

Med internett har man liten kontroll over hva barn og unge tar inn av medieinnhold. Liestøl mener at det nå i større grad er opp til foreldrene å gi barna deres redskapene de trenger for å navigere i medielandskapet.

- Det er en vesensforskjell fra å skulle gå på kino og å se en video på nett. Hovedarbeidet med kontroll når det gjelder barn og medier har forflyttet seg inn i privatsfæren, sier hun.

Ved siden av nettsteder som YouTube, er det flere norske nettaviser som også legger ut videoer fra ulykkessteder eller fra voldsepisoder. Liestøl mener man må fokusere på å bygge opp barns og foreldres kompetanse på nettbruk for å beskytte unge.

- Men da blir jo hele ansvaret flyttet inn i privatsfæren. Burde ikke samfunnet sette en grense for hva unge utsettes for?

- Når det gjelder YouTube er vi inne på den globale distribusjonen. Norsk lovgivning er begrenset til landegrensene og derfor er det vanskelig å tette igjen med nasjonal lovgivning, påpeker Liestøl.

Når det gjelder norske medieinstitusjoners bruk av videoer med voldsomt innhold, mener Liestøl at det er opp til det norske folk å si ifra.

- Staten har jo ikke noen mulighet til å gå inn og kreve noen redaksjonelle beslutninger. Allmennheten kan jo utfordre redaksjonene på hvorfor de legger ut disse tingene åpent. Hva ønsker de å oppnå med det?

 

Mottar mange videoer

- Vi mottar en del leservideoer i løpet av en uke, både av farlige situasjoner på veiene, ulykker, branner og lignende. Så vidt jeg kjenner til, har vi aldri mottatt videoer av den typen som beskrives i Drammens Tidende, sier redaksjonssjef i Dagbladet-TV, Peder Ottosen.

Han forteller at de gjør en etisk og journalistisk vurdering av det de mottar.

- Vi er spesielt varsomme med videoer som er voldelige, eller videoer av ulykker og kriminelle handlinger som fører til dødsfall. Her arbeider vi selvfølgelig etter Vær varsom-plakaten, og våre egen husregler som er enda strengere. Alle disse faktorene vurderes deretter opp mot hvor viktig vi mener videoen er for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sier han.

 

Satser på lovendring

En ny beskyttelseslov er nå til behandling i Stortinget. Hensikten med loven å imøtekomme barns rett på beskyttelse mot skadelig medieinnhold enten det er kinofilm, kringkasting eller bestillingstjenester som for eksempel nett-TV. Dette mener Liestøl vil kunne ha en innvirkning på hva unge ser på nett.

- Vi ser fram til en lovendring som for eksempel fastsetter aldersgrenser på alle plattformer og satser på en behandling av loven i Stortinget før jul, sier Liestøl.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no