Mediebransjen slår alarm – ber Raja om krisepakke

– Pengene forsvant over natta. Det gikk fra hundre til null på veldig kort tid. Og det ser på ingen måte ut som det er bedring i sikte, tvert imot. I mars hadde en del aviser noen annonseavtaler inne, for april er det ikke kommet noen nye, sier Tomas Bruvik i telefon til Dagsavisen.

Han er generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), der 112 lokalaviser er med. Noen er små, med to ansatte og 1000 abonnenter, andre er store, med opp mot førti ansatte og over 10.000 abonnenter. Alle rapporterer nå om det samme: Alvorlig nedgang i annonseinntekter.

Stor usikkerhet

I en undersøkelse som sto ferdig mandag denne uka, rapporterte rundt to av tre lokalaviser at de enten hadde sendt ut permisjonsvarsel til ansatte allerede, eller vurderte å gjøre det snart. En av disse avisene er Lister24, lokalavisa i Farsund på Sørlandet. Den er del av Polaris Media Sør.

– Jeg har jobbet i mediebransjen i over 30 år, og har opplevd det meste bortsett fra krig. Men aldri har jeg opplevd en mer alvorlig situasjon enn nå. Det er fordi alt har blitt så utrolig usikkert. Ingen vet jo hvor dette ender, sier Fridtjof Nygaard, som er direktør i Polaris Media Sør, til Dagsavisen.

Tomme gater og torg: Vi skal holde oss hjemme. Ingen vet hvor lenge (+)

– Trenger trygghet

Samlet har de fem publikasjonene i Polaris Media Sør et opplag på 27000 abonnenter og en omsetning på 103 millioner kroner. Men på grunn av koronakrisen har Nygaard allerede nå måttet permittere åtte av rundt 40 ansatte. Og han ser mørkt på det store fallet i annonseinntekter.

– Nettrafikken har gått til værs, mens annonsesalget har stupt. Der er det full svikt. Selvsagt mener vi regjeringen nå må komme på banen med en krisepakke, slik både kulturen og idretten har fått. Dette handler ikke om at vi skal tjene penger, dette handler om at vi skal ha ressurser nok til å utføre samfunnsoppdraget vårt for demokratiet. Vi merker det på våre ansatte, som står på døgnet rundt: De trenger en trygghet fra staten for at dette skal gå opp, sier Nygaard.

Dårlig spiral

Landslaget for lokalavisers (LLA) undersøkelse konkluderte mandag med at to av tre aviser har eller vurdere å permittere ansatte.

– Tallene fra mandag er allerede «gamle». Situasjonen er enda mye verre der ute nå. Det sier seg selv at om man kun er to i redaksjonen fra før, og så må permittere en, så er det alvorlig. Hittil har de fleste avisene prioritert å permittere de merkantilt ansatte, ikke journalister. Men når man permitterer annonseavdelingen, sier man samtidig at man ikke kommer til å få noen nye inntekter inn. Det er en dårlig spiral, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.

– Behold papir

Ifølge generalsekretæren i LLA er det vanskelig å kutte i kostnader i mange lokalaviser.

– Noen vurderer å kutte ut papiravisa, slik at de sparer trykk og distribusjon. Men de fleste har bundet seg til avtaler på det fra før. Dessuten er jeg skeptisk til å kutte i papir akkurat nå. De som ikke får informasjon da, er særlig eldre, som vi vet at ikke bruker digitale flater. Eldre er en særlig viktig gruppe å nå med informasjon akkurat nå, sier Tomas Bruvik.

Synkende abo-tall

Det haster med tiltakene, sier han.

– Likviditeten er allerede dårlig i mange aviser. Mange tror at vi tjener ekstra mye nå, siden så mange er interesserte i nyheter og leser mye på nett. Men mange aviser har nå så mye åpent innhold, at de faktisk får lavere abonnementstall nå enn til vanlig. Samfunnskritisk innhold legges ikke bak betalingsmur, da får man heller ingen inntekter på det, forklarer LLA-generalsekretæren.

– Jobber med tiltak

– Regjeringen jobber med en rekke tiltak innenfor alle samfunnssektorer, og vi har naturligvis fått med oss de store utfordringene mediebransjen står oppe i, sier kultur- og medieminister Abid Raja til Dagsavisen i en e-post.

Men Raja sier ikke noe til Dagsavisen om når det kommer tiltak, eller omfanget på en eventuell mediekrisepakke. Men regjeringen kommer trolig uansett til å legge fram en ny krisepakke i statsråd i dag, og flere opposisjonspolitikere forventer at det kommer noe til mediebransjen der. Presset for å få en pakke kommer også fra pressens egne organisasjoner.

Ønsker 1 milliard

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ba i går regjeringen om en krisepakke på 1 milliard kroner til mediene, og Landslaget for lokalaviser har bedt om at aviser med et opplag på under 15.000 får et ekstra tilskudd på 150 millioner kroner – og at staten og kommunene kjøper annonser i alle redaktørstyrte medier.

– Mediene tilhører demokratiets infrastruktur. Akkurat nå trenger vi informerte borgere og en god samfunnsdebatt mer enn noen gang. Det får vi ikke dersom mediebransjen raseres. Nå trenger vi hjelp fra myndighetene slik at vi kan oppfylle samfunnsoppdraget, skrev MBLs direktør Randi S. Øgrey i en pressemelding tidligere i uka.

Raja: Ingen skadefri

Dette må vi imidlertid komme tilbake til, skriver Raja i sin e-post til Dagsavisen, og legger til:

– Krisen vi står i fører med seg store utfordringer for hele samfunnet, og det er knapt noen bransjer som kommer til å gå skadefri gjennom dette.

Bør på banen

Men Raja bør komme på banen nå, mener opposisjonen. Krisetiltak for mediene må være en del av pakken, mener mediepolitisk talsperson Freddy André Øvstegård i SV om krisepakken som trolig kommer fra regjeringen i dag, fredag.

– Mediene våre er viktigere enn kanskje noen gang før. De får ut kvalitetssikret og trygg informasjon som folk trenger i denne krisetida, sier han til NTB.

Også Sps mediepolitiske talsperson Åslaug Sem-Jacobsen mener mediebedriftene spesifikt bør kompenseres for sine tap som følge av krisa. Hun mener MBL krav på 1 milliard «virker fornuftig».

– En stor del av annonsefallet til avisene kommer som en direkte følge av myndighetenes pålegg, så da må mediebransjen få kompensasjon som andre bransjer, sier hun til fagbladet Journalisten.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona