Vapen och Dramatik har produsert tre filmer i samme periode som «Verden venter». I et kontorfellesskap på Grünerløkka fobreder de lanseringsturneen. FOTO: HELLE GANNESTAD

Med svenskestøtte og dugnad

Regissør Mariken Halle nevnes som et av norsk films store talenter. Men det måtte svenske penger til før hun kunne realisere spillefilmen «Verden venter».

- Jeg ser for meg at «Verden venter» kommer til å ha et langsiktig liv, og at den vil spres i forskjellige former og på forskjellige steder over en lang periode. Da vi søkte om støtte til «Verden venter» skrev vi at vi så for oss at dette skulle bli en viktig film som kunne sette i gang samtaler, men at vi ikke så for oss at den kom til å selge masse kinobilletter, sier regissør og produsent Mariken Halle.

I disse dager går filmen på både Ringen og Victoria kino i Oslo, og sakte, men sikkert skal den ut til flere.

Halle driver produksjonsselskapet Vapen och Dramatik med kollegaene Clara Bodén og Ronja Svenning Berge, og i 2011 søkte de om støtte til «Verden venter», som hadde kinopremiere forrige fredag. De fikk avslag av Norsk filminstitutt fordi instituttet mente at de ikke hadde nok erfaring med langfilmproduksjon. Men med svenske filmpenger er filmen likevel blitt realitet.

 

de viktige ideene

- Vi opplevde det annerledes i Sverige der de var mer tydelige på hvilke regler som gjaldt da vi søkte. Vi opplevde også at konsulentene i Sverige hadde brukt mer tid til å sette seg inn i hva vi hadde gjort før. I Norge fikk vi rådet om å heller produsere en kortfilm, sier Halle.

Hun er av flere blitt utropt til en av de mer interessante unge, norske filmregissørene de siste årene. Eksamensfilmen hennes fra Filmshögkolan i Göteborg, «Kanskje i morgen», fikk en del oppmerksomhet, og Halle gjorde seg også bemerket som bidragsyter til Aschehougs stemmeretts-pamflett «Stemmer» i fjor, der hun blant annet sammenlignet det norske og svenske synet på feminisme. I det hele tatt kan det late til at det er forskjeller på Norge og nabolandet også filmpolitisk.

- På skolen ble vi oppfordret til å først bestemme oss for hva vi vil lage, og så finne måter å realisere det på etterpå. Det er en litt annen tankegang enn vi har her. Man trenger selvsagt pengene til å produsere filmen, men det er ikke sikkert man skal begynne med det spørsmålet. De viktigste ideene kommer ikke der.

 

Uro i Norge

Mye av «Verden venter» er filmet på Kunstnernes Hus i Oslo. Her møter vi tre svenske jenter som jobber som servitører, og som jager drømmen om å etablere et selskap og starte et teater.

- De er på en måte der vi var da vi begynte å filme, i en fase der man staker ute en retning i livet. Så virvler det seg inn mennesker som ikke vet hvor de er på vei, og som er urolige. Det er mye snakk om økonomi og bekymringer, sier Halle.

Hun opplever at filmen favner en del av det hun ser rundt seg hos jevnaldrende.

- Det er underlig at det er så mye uro og bekymring i et land der vi alle har det helt vilt bra. Jeg har venner som kjenner på en prestasjonsangst, og sikkert også en skyldfølelse fordi man burde vært glad og fornøyd. Man bruker så mye krefter på å arrangere den ene babyshoweren, mens den kommende moren er helt utenfor. Noen ganger vil jeg bare at noen skal klappe i hendene og si at nå stopper vi. Sett på noe fin musikk, og så snakker vi sammen i stedet, sier Halle, og ler litt.

 

Billig film

Ruben Östlund, regissøren bak filmen «Turist», er blant dem som også har gått på Filmhögskolan i Göteborg. Halle forteller at det har vært en inspirasjon å se hvordan filmskapere som han har startet på egen hånd og bygget seg opp.

- Mange av dem som har gått ut derfra og som er aktive er de som har startet for seg selv. Hvis man skal tørre å tenke de mest spennende tankene, så tror jeg det er viktig at man ikke må forklare dem for så mange så tidlig i prosessen. Jeg oppfatter det litt som at vi i Norge har et system der alle er vant med at det er Filminstituttet som får bestemme hvem som får lage en film.

- Hva er alternativet til å søke filmstøtte fra instituttet? Private penger?

- Jeg tenker mer på at man kan bli flinkere til å finne metoder som er billigere. Det gir en frihetsfølelse. Vi spilte inn «Kanskje i morgen» for 80.000 kroner. «Verden venter» spilte vi inn for utviklingsstøtten vi fikk på 500.000 kroner. Siden fikk vi mer penger av Svensk Filminstitutt. Hele innspillingssituasjonen tilpasser seg forutsetningene. Det er noe usunt med filmbransjen i at enten så får du veldig mye støtte, eller så lar det vente på seg, sier Halle.

 

Friheten

I tida etter at den blåblå regjeringen la fram sitt kulturbudsjett for neste år har frihetsdebatten rast i Kultur-Norge. Blir man mer fri med private penger og reduksjon i offentlig støtte, eller er det motsatt? Halle erkjenner at økonomien påvirker det kunstneriske produktet.

- Det påvirker filmen. Hvis ideene kunne satt premissene for alle andre valg, hadde det vært ideelt. Ønsker man seg et større mangfold så tror jeg man bør være veldig lydhør for den aller første, lille ideen. Slik det er i dag ligger det nok altfor mye automatikk i hvordan man produserer film når man får støtte, sier Halle.