Arno Rafael Minkkinen er kjent for sine nakne selvportretter i sort-hvitt der han utfordrer vår erfaring av hva som er mulig å gjøre med kroppen. «Arno on the Arno» er det første fargefotografiet han viser offentlig. Det ble laget i fjor til femtiårsminnet om den store flommen i elven Arno, som renner gjennom Firenze og som han er oppkalt etter. Han balanserer på det nivået vannet nådde i 1966.

Med seg selv som modell

Oslo er vitne til et levende stykke fotokunsthistorie i disse dager. Arno Rafael Minkkinen er berømt fordi han konsekvent bruker seg selv som modell – også i Norge. Dagsavisen har møtt den levende legenden.

«Jeg lærte ikke å masturbere før jeg gikk på college». Åpningssetningen kunne ikke vært mer overraskende. Det personlige utgangspunktet får publikum i det overfylte auditoriet på Bilder Nordic fotokunstskole til å sitte ytterst på stolsetet. Arno Rafael Minkkinen rundet 70 i forfjor, og han vet hvordan han skal trollbinde sitt publikum. Han forteller gjerne om sin fascinasjon for kvinner og sin kjærlighet til kona Sandra, og publikum forstår at det er hans lange historie som står preget i det furete ansiktet. Øverst på en lang og tynn kropp rammes det åpne ansiktet inn av et bustete, sølvgrått hår.

Da jeg møter ham under fire øyne senere på kvelden fortsetter han der han begynte. Omgitt av sine egne bilder i galleriet Willas snakker han åpenhjertig om vakre kvinner, familien og andre personlige erfaringer. For selv om det er hans egen, nakne kropp som er gjennomgangsmotivet i hans konsekvente kunstnerskap, så har han noen billedmessige sidesprang der han inviterer inn sønnen Dan og enkelte kvinnelige modeller, alle like nakne som ham selv. – Men husk, jeg er en lykkelig gift mann med en vakker kone, sier han når spørsmålet om kvinnene dukker opp.

Selv om han bor og er oppvokst i USA er det rolige, finske landskapet med de tusen sjøene en resonansbunn i Arno Rafael Minkkinens kunstnerskap. Bildene hans preges av møtet mellom menneske og natur, der den nakne kroppen er et grafisk instrument som enten går opp i naturen eller skaper poengterte kontraster. Inniblant skaper han stor dramatikk: Spenningen er til å ta og føle på når du bare ser leggene og føttene strekke seg ut over et åpent landskap fra kanten av en klippe. Det er langt ned. Kroppen lenes fremover, han balanser på tærne ytterst på kanten over et vann langt der nede. Én feil, en liten ubalanse, og han ville falt rett i døden.

– Jeg har sluttet å fortelle hvordan jeg gjør ting. Det bestemte jeg meg for etter at et barn fortalte at han tenkte at jeg sto på en krokodille i bildet hvor tærne så vidt berører vannflaten, sier han. Bildene hans utfordrer vår oppfatning av hva det er mulig å gjøre med en kropp. I ett foto balanserer han på hodet på kjølen av en båt. I et annet ser vi kroppen for enden av et ben som er strukket ut med foten i snøen. Det andre benet, armene og hodet synes ikke. Foran ham er det iskaldt vann. Han forteller at han ville druknet hvis han hadde falt uti. Men han hoppet ikke. Bildet er perfekt, men det er ikke tatt i farten. Det er balansekunst på høyt nivå.

Arno Rafael Minkkinen har dobbelt statsborgerskap. Seks år gammel flyttet han med foreldrene til New York. Da han ønsket å besøke Finland første gang valgte han å si fra seg sitt «Green card». Med amerikansk statsborgerskap slapp han å bli innkalt til militærtjeneste. Kjærligheten til Finland ble tent, og da den finske ambassadøren mange år senere fortalte at det var en åpning for å få tilbake statsborgerskapet takket Arno ja. Nå føler han seg mer finsk enn noen gang. Han er ofte i Finland, men han er klar på at det er USA som er hjemme. På sine eldre dager har kona og han slått seg til ro i Fosters Pond i Massachusetts, et område som har mye felles med det finske landskapet.

– Jeg levde et liv akkurat som i TV-serien «Mad Men», forteller han. – Jeg jobbet i reklamebyrå på Madison Avenue midt på Manhattan. Jeg skrev tekst til vellykkede reklamekampanjer, blant annet for flyselskap. Jeg fikk også ansvar for den japanske kameraprodusenten Minolta. Det skulle forandre mitt liv. Egentlig ønsket jeg å bli forfatter, men jeg fikk det ikke riktig til. Men jeg må ha lov til å si meg fornøyd med en annonseserie som ble bygd rundt setningen «What happens inside your mind, can happen inside a camera»

Han forteller at han fikk fotoutstyr kastet etter seg, og for at det skulle være belegg for reklamebyråets påstand om at han var deres fotoekspert ble han sendt på workshop for å lære å fotografere. Foreleserne var levende legender som Robert Frank, Diane Arbus og Aaron Siskind. Men workshopen ble avlyst, kanskje fordi dette var den sommeren (1971) Arbus begikk selvmord. Senere skulle han oppdage hennes berømte bilde av den intense gutten med leketøyhåndgranaten. Det var et bilde Arno kunne identifisere seg med. Det var akkurat slik han følte seg da han kom til USA seks år gammel: Han var sint fordi han ikke kunne språket og fordi han ble ertet på grunn av hareskåret i overleppen. På skolen var han flink til å tegne, men han lærte å lese først i sjette klasse. I dag er hareskåret skjult bak en uryddig bart.

Arno kom seg på fotokurs like vel, men han greide ikke å knekke koden. Så sa læreren at han burde ta seg en dag fri. Det gjorde han, og da han vandret rundt kom han over et speil. Da fikk han ideen om å kle av seg og fotografere sitt eget speilbilde. Dermed var kursen staket ut, og et unikt kunstnerskap var født. Som sjanger var selvportrettet nærmest ukjent innenfor kunstfotoet. Selviscenesettende fotokunstnere som Cindy Sherman kom etter.

Arno Rafael Minkkinen er en fotograf av den gamle skolen. Han gjør alt selv, han jobber manuelt, ingen ting er manipulert. I senere tid har han lært seg digital teknikk. Han tar til og med bilder med smarttelefonen. Fargefoto har han også begynt med. Alt for å nærme seg de mange studentene han underviser på kurs og workshoper over hele verden. Denne uken har han kurset norske naturfotografer. Arno elsker Norge, og flere av hans mest kjente bilder er tatt her.

På workshopen har han sikkert fortalt historien om bildet fra Stranda, der beinet hans blir en fjerde gren på en gruppe bjørketrær:

– Det er slik at politiet har avstandsmåling på strekningen mellom to ferjer. Kjører du for fort får du bot. Kjører du i tillatt hastighet rekker du ikke ferjen. Dermed må du kjøpe kaffe mens du venter, og alle stilte seg i kø ved kiosken. Jeg så et tre og tenkte det kunne bli et bra bilde. Så da stilte jeg opp kameraet, jeg tok av meg buksen og klatret opp. Jeg fant ut at ingen ville se det like vel, men jeg beholdt underbuksen på, forteller han.

Slik tenker et kreativt menneske. Arno Rafael Minkkinen har skapt skole, og han er blitt kopiert flere ganger. Men det er han ikke redd for.

– De som blir inspirert har jo sin egen stil, sier han.

Arnos kreativitet sørger for at han alltid har noe på gang. Ideene strømmer på, nå for tiden er han mest opptatt med å lage film. «The rain house» skal handle om moren, som han elsker over alt.

– Det vil bli en veldig sexy og vakker film, sier den lykkelig gifte ektemannen om den saken.