Med rett til å protestere

BERLIN (Dagsavisen): Når Richard Gere ankommer, står selv filmfestivalen i Berlin stille. Mannen er en levende legende i filmverdenen, etter roller i filmer som «Pretty Woman» og «En offiser og en gentleman», men er også en av få skuespillere som har brukt alle mulighetene til å snakke om alt annet enn film. Berlin 2017, hvor han er med i dramaet «The Dinner», er ikke noe unntak.

– Jeg blir håpefull av å være på plass i Berlin. Angela Merkel representerer de riktige holdningene og det tyske parlamentet tar de moralsk viktige valgene som både EU og USA burde tatt. Tyskland er nå den eneste igjen som står oppreist, alle andre land er lammet, sier Gere til Dagsavisen.

Vi møter Gere på historiske Hotel Adlon i Berlin, like før han skal møte forbundskansleren for å diskutere hva skuespillere som Gere og aktivister generelt kan gjøre i kampen mot politikken som Donald Trump og hans regjering fører. Han er mer opptatt av USAs situasjon akkurat nå enn han er av sitt eget arbeid som skuespiller, som en av de mest synlige aktivistene blant Hollywoods filmstjerner.

Les også: Klart for bjørnejakt i Berlin

Tibet

– Jeg har alltid gjort min skjerv, i USA, i Sentral-Amerika, og ikke minst for folket i Tibet, en sak jeg har arbeidet for i over tre tiår. Samtidig som hiv/aids-problematikken er noe jeg har brukt mye tid på. Jeg ser det slik at hvis du har mulighet til å bruke stemmen din, skal du gjøre det. Faktisk har du et ansvar for å heve stemmen og protestere mot urettferdighet og maktovergrep.

– Da jeg begynte å snakke om Tibet, husker jeg at folk ble rasende på meg for at jeg plaget dem med mine meninger. I dag er det motsatt. I dag er det normen at vi som bruker stemmen blir bedt om å gjøre det, og jeg gjør det gladelig, sier Gere.

Han legger til at den økende motstanden mot Donald Trump er lovende.

– Vi ser en spontan bevegelse som er fantastisk, bare se på Women’s March og de etterfølgende demonstrasjonene. Det viser hvem vi er og hva vi ønsker å være, men vi trengte en vekker for at vi sammen skulle heve stemmen.

– Men likevel valgte amerikanerne Trump?

– Ja, og det er ikke som mange sier på grunn av uvitenhet og mangel på utdannelse. Det var rett og slett fordi det demokratiske partiet ikke lenger førte en politikk som folk ville hegne om. Det var ikke majoriteten i USA som stemte på Trump, det var de frustrerte gruppene som han kunne røre i. Han fikk også den gamle og sovende, høyrekonservative fløyen ut av dvalen, og det er skremmende. Trump har ingen visjoner, men han er smart nok til å hekte kroken i de ekstreme og ulmende massene og spille på frykten, sier Gere.

I sin nye film «The Dinner», basert på Herman Kochs roman «Middagen», spiller Gere en framstående amerikansk kongressmann som selv har presidentambisjoner. Filmen er en amerikansk versjon av den nederlandske originalfilmen, regissert av Oren Moverman, mest kjent for «The Messenger» og musikkspillefilmene «I’m Not There» og Love & Mercy».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klisjeen

– Jeg sa ja til rollen fordi jeg så hva den kunne bli. Min rollefigur representerer en klisjé, den tilsynelatende maktsyke, glatte Clinton-aktige politikertypen, men som man likevel oppdager har både følelser og ansvar. Jeg så at det var mulig å bryte ned klisjeen og gi han en dybde man ikke forventer, sier Gere om mannen som må veie for og imot om han skal angi sin egen tenåringssønn for å ha begått en grusom forbrytelse.

– Ville jeg som person gjort altfor å beskytte min egen sønn? Ja, det er jeg sikker på, men hvis det innebar at andre kom til skade, hadde det nok stilt seg annerledes. Jeg har vært tenåring selv, og jeg vet at den beste måten å skape et godt menneske på er å oppfordre barna til å være kreative og utforskende. Ikke minst er det viktig i den tida vi nå lever i, nå når de mørke kreftene i Amerika er sluppet løs. Det er viktig for alle å involvere seg, og det er særlig viktig å få med de unge.

– Nå har vi to år på oss til neste viktige veiskille, hvis vi skal endre sammensetningen i Senatet og Representantenes hus. Vinner vi det om to år, vil vi kunne male Trump inn i et hjørne og isolere ham fullstendig.

«Pretty Woman»

– Har du noensinne vurdert å gå inn i politikken selv?

– Nei, ikke seriøst. Skal man være politiker må man være villig til å inngå kompromisser som jeg aldri ville kunnet være med på. Jeg tror derimot at kunsten kan spille en stor rolle i politisk sammenheng, selv om kunsten ikke nødvendigvis påvirkes av hvilke politikere som sitter med makten, særlig siden 95 prosent av kunstnerne tilhører venstresiden. Men med en politiker som Trump i maktposisjon vil man nok se et økende engasjement og mer direkte tematisk rettet kunst, sier Gere, som selvsagt takker «Pretty Woman» for en karriere helt utenom det vanlige.

– Den filmen gjorde det mulig for meg å lage flere små, uavhengige filmer som jeg brant for, og til å snakke sak. At den har vært med på å gi meg et varemerke jeg aldri kommer til å bli kvitt, er en del av det hele. Jeg elsker kvinner, det er ikke noe jeg skammer meg over, og det har gitt meg muligheter og roller som jeg knapt kunne drømme om, sier 67-åringen.