Kultur

Med kamerapenn i barselgruppa

Når hun starter på en ny film, har hun verken ferdigskrevet manus eller budskapet klart. En film er jo ingen bok, sier Mariken Halle, som nærmer seg innspurten med «Vi er her nå».

– Egentlig syns jeg det er litt rart at det litterære, altså å skrive ut et helt manus helt ferdig før man starter å filme, er så vanlig som det er. Film er jo film, det er bilder og lyd og noe annet enn tekst. «Kamerapennen», kalte man det ved filmskolen jeg gikk på i Gøteborg. At ordet er blitt så dominerende syns jeg nesten er litt kjedelig, egentlig, sier filmskaperen til Dagsavisen.

Fra før har hun to filmer på CV-en: «Kanskje i morgen» handler om studenter ved en filmskole, «Verden venter» om å starte sitt eget filmselskap. Begge inspirerte av livsfasen filmskaperen selv var i da hun startet arbeidet.

Saken fortsetter under bildet

I «Vi er her nå» følger vi foreldre og babyer gjennom et år i en barselgruppe. Noen skal skille seg, noen sliter psykisk, noen   driver med eiendomssalg, mens babyene utvikler seg i rivende fart. FOTO: MARIKEN HALLE

I «Vi er her nå» følger vi foreldre og babyer gjennom et år i en barselgruppe. Noen skal skille seg, noen sliter psykisk, noen driver med eiendomssalg, mens babyene utvikler seg i rivende fart. FOTO: MARIKEN HALLE

Les også: Superhelter i alle kanaler, her er oversikten på gamle og nye helter på store og små skjermer (D+)

Invitasjon underveis

Den tredje har fått tittelen «Vi er her nå». Kinopremieren blir etter planen i mars 2020.

Men en underveis-versjon, såkalt «work in progress», vises allerede i morgen, søndag, på filmfestivalen Oslo Pix. Da er publikum invitert til å se filmen slik den ser ut akkurat nå, og å være med å diskutere den sammen med filmskaperne etterpå.

– Den er ikke ferdig. Vi holder på å klippe. Noen scener kan komme til, andre tas ut før den er helt ferdig. Men jeg syns det er fint å snakke med andre også underveis. Høre hva som er fint, og hva som ikke fungerer. Og at kunst kan treffe folk på ulike måter. Det er ingen fasit, sier Mariken Halle.

Les også: Dagsavisens guide til Oslo Pix (D+)

Stressa livsfase

«Vi er her nå» følger seks-sju foreldre, både mødre og fedre, i en barselgruppe. Noen av foreldrene spilles av profesjonelle skuespillere. Andre er venner og familie av Mariken Halle og de andre i filmproduksjonskollektivet Alternativet, som Halle startet sammen med Guro Bruusgaard, Katja Eyde Jacobsen og Magnus Mork.

– Vi følger foreldrene og babyene gjennom et helt år. Babyene vokser, og foreldrene gjennomlever ulike situasjoner, i noen tilfeller kriser. Ett par holder på å gå fra hverandre. Noen sliter med den psykiske helsen. En av pappaene er lærer, og har problemer med at ledelsen på skolen hans ikke fungerer. Det er mye kaos og stress, og en rektor som er veldig opptatt av målbare resultater, sier Mariken Halle.

Les også: Han uttalte seg kritisk om Osloskolen. Og fikk munnkurv av Utdanningsetaten (D+)

Improvisert dialog

Andre er mest opptatt med enklere, men der og da engasjerende temaer. Kan babyer spise agurk, for eksempel, og hva med ost?

– Ofte er det fire-fem samtaler gående på likt i gruppa, slik det jo gjerne er i slike settinger. Jeg har gitt hver av skuespillerne bakgrunn om deres karakter i filmen, og hvilke relasjoner de har til andre karakterer. Men dialogen er improvisert fram, og blir da veldig lik sånn folk faktisk snakker. Jeg gjør foto, og så er det en person på lyd og noen assistenter. Det er få mennesker til å være en filmproduksjon, som også gjør at situasjonen blir mer naturlig.

Les også: TV2 stjal fra Dagsavisen. Det er ikke greit (D+)

Vi trenger andre

Og med babyer til stede må de voksne uansett være nærværende her og nå, og sette omsorgen for barna først. Filmingen pågikk kun to-tre timer for dagen, over et helt år.

– Totalt sier «Vi er her nå» kanskje noe om hvor vanskelig det noen ganger kan være å leve i små parforhold, og hvor stort ansvar det er å være foreldre, sier Halle.

Les også: Han tegnet farens selvmord. Nå stiller han ut (D+)

For det er en enorm overgang å bli foreldre, ikke minst siden vi lever i en tid og på et sted der den lille kjernefamilien forventes å klare seg selv, i mange tilfeller uten familie- eller andre nettverk i nærheten. I «Vi er her nå» havner flere av foreldrene i situasjoner der de forstår at må ta imot hjelp fra venner.

– Det er ikke ideelt at veldig få mennesker har ansvaret for barn alene. Jeg tror både barn og voksne har godt av flere mennesker rundt seg. Dessuten lever vi i en tid der det skjer mye som er vanskelig å forholde seg til generelt. Alt som skjer med miljøet, for eksempel. Jeg har på følelsen at mange voksne går rundt og lurer på hva det er riktig å lære barna våre nå.

Babyens blikk

Filmtittelen «Vi er her nå» spiller på tida. Utviklingen skjer så fort med babyer. Tida oppleves annerledes.

– I filmen er babyene der hele tida, uten å forstå hva de voksne snakker om. Kanskje gir deres perspektiv publikum også muligheten til å tenke litt over hva vi egentlig holder på med. Hvorfor har vi funnet på alle disse tingene, hvor kommer ideene vi opplever som fasit fra? sier filmskaperen.

Les også: Shippingbransjen brant av en million på fyrverkeri på en av årets lyseste kvelder

Alternativet

Inkludert ideen om at en film må fortelle en veldig tydelig historie, som er planlagt fra starten av.

– Noen mener at store selskaper er best på å produsere kunst. Min erfaring er den motsatte. Min kampsak er at filmskapere skal få bruke mye mer tid til faktisk å lage film i stedet for å vente og søke. «Vi er her nå» har fått støtte fra Norsk filminstitutt. Andre filmer vi lager i Alternativet har ikke det. Men vi lager dem likevel, investerer i hverandres arbeid og får inntektene når filmen går på kino. Skuespillerne får alltid betalt. Det viktigste for oss er uansett at vi har en bra prosess med å lage filmene. Det, og at filmene åpner tanker i dem som ser dem. Diskusjonen etter en kunstopplevelse er det mest interessante, syns jeg.

Les også: Du har vel fått med deg ukas snakkis, om Arne som fikk bompengemasta nærmest på balkongen?

Eller hva med denne, om Christa som ble jaget av vekter fordi hun badet toppløs?

Mer fra Dagsavisen