Med hakekorset på scenen

– Folk klarer ikke annet enn å le når de ser meg i nazi-uniformen. Så foreløpig føles den vel så komisk som skummel å bære. Mye på grunn av buksene, antakelig, forteller Lars Lillo-Stenberg til Dagsavisen.

Fredag denne uka er det premiere på forestillingen «Min venn fascisten» på Teater Ibsen i Skien. I hele høst skal deLillos-vokalisten spankulere rundt på scenen med hakekors, brunskjorte og ridestøvler, vifte med gevær og kreve å få være med på fest.

Stykket karakteriseres som «en satirisk musikal», og er et samarbeid mellom Teater Ibsen og Hordaland Teater. Fra midten av november skal Lars Lillo-Stenberg dermed spille stykket i Bergen (en av de andre rollene spilles av Karoline Krüger).

Karoline Krüger og Lars Lillo-Stenberg i «Min venn fascisten». Foto: Dag Jensen/TeaterIbsen

Les også: deLillos trenger ikke leve på «Gamle minner»

Dette er den første norske oppsetningen av den svenske suksessforestillingen «Min vän fascisten», som har blitt spilt på en rekke svenske scener siden 2012.

Skjulte hakekorset

Det oppsiktsvekkende plakatbildet viser Lars Lillo-Stenberg i nazist-uniform. Hakekorset rundt armen hans er imidlertid bare så vidt synlig på bildet. Teateret har bevisst unngått hakekorset i markedsføringen, i samråd med Lars Lillo-Stenberg.

Fra plakaten til «Min venn fascisten». Foto: Teater Ibsen

– Det var aldri noe alternativ å ikke bruke hakekorset på scenen. Men vi måtte gjøre en egen vurdering da vi tok det første bildet som presenterer forestillingen. En ting er hva vi gjør på scenen, en annen ting er hvordan bildet blir spredt. Vi kunne risikere at det havnet i sammenhenger der det ikke var tydelig at dette var fra en teaterforestilling, sier Lars Lillo-Stenberg.

Om ubehaget ved å bære nazi-uniform, forteller han:

– Inne på teaterscenen går det greit. Men det er underlig, spesielt, og litt guffent. Kostymet er ikke akkurat noe jeg går ut med under prøvene. Du må gå et par hundre meter fra teateret hvis du skal kjøpe noe å spise. I pausene går jeg ikke bort dit, for å si det sånn.

Les også: Spilte hele «Neste sommer» på Øya

Lillo-Stenbergs rollefigur er den tilforlatelige nazisten Fridolf, som valser inn i en helnorsk (tidligere helsvensk) sommerfest og skaper konflikt. Einstøingen Fridolf har funnet nazi-klærne på loftet etter sin elskede morfar.

– Fridolf er totalt uopplyst om nazismen. For han er hakekorset et gledessymbol. Han har en spesiell forhistorie og er en ikke helt realistisk person, understreker Lillo-Stenberg.

Hyggelig nazist

I 2013 gjorde Nationaltheatret oppsetningen «Livet er en liten dings», basert på deLillos’ låter, der bandet spilte under forestillingen. Men «Min venn fascisten» er første gang Lars Lillo-Stenberg står på scenen som skuespiller, og det attpåtil i en musikal.

– Jeg tok denne rollen mest fordi jeg syntes teksten var veldig original og god. Musikalsjangeren er ikke noe jeg har vært veldig engasjert i, jeg har heller ikke hatt noen tro på at jeg kan fungere som sanger i en slik situasjon. Jeg forbinder musikalsjangeren med folk som har store stemmer og sangferdigheter. Så hørte jeg på disse låtene at jeg kunne passere med mine kvalifikasjoner, sier Lars Lillo-Stenberg.

Nazist på sommerfest i "Min venn fascisten". Foto: Dag Jensen/TeaterIbsen

Teatersjef Thomas Bye forklarer:

– Da vi skulle sette opp dette stykket, tenkte regissør Arvid Ones og meg: Hvem vil vi helst slippe å se i nazi-uniform? Hvem er lengst unna å representere fascismens brutale, kalde, fiendtlige logikk? Lars Lillo-Stenberg! Han er folkekjær, nyansert, klok – helt motsatt, og det passet perfekt for rollen.

– Dette er en musikal om verdens hyggeligste nazist. Han møter et tverrsnitt av det politiske Norge, som sitter der med sine middelklasseproblemer, og det viser seg at de fascistiske holdningene utelukkende ligger hos gjennomsnittsnordmannen, sier teatersjefen.

– Sammentreffet denne uka mellom valgdag og 22-åringen som viste nazihilsen i rettssalen, er skummelt treffende for «Min venn fascisten». Stykket handler ikke om framveksten av høyrepopulismen i Europa, men om framveksten av høyrepopulismen i oss selv.

Skummelt

– Er Fridolf en komisk eller en tragisk skikkelse?

– Han er mest komisk, men det blir jo tragisk, og så blir det etterhvert skummelt også. Men det er litt tidlig å si, forteller Lars Lillo Stenberg.

– De han treffer på sommerselskapet viser seg å være vel så skumle som han. De er vanlige, hyggelige folk. Men nazistene var jo ikke bare skumle og ekstreme mennesker, det var mange hyggelige vanlige folk også.

– Denne gjengen på sin årlige hyttetur representerer vanlige folk fra middelklassen som viser seg å ha en del lett usympatiske holdninger. De uffer seg over tiggere, de synes det er slitsomt med hjelpeløse og gamle, og så har de funnet ut at det krever for mye å sette seg inn i alt mulig for å ha en mening. Det enkleste er å bare blåse i det. De viser en avmakt og likegyldighet som man kan kjenne seg igjen i.

deLillos. Fra v. Lars Beckstrøm, Øyvind Paasche, Lars Lillo-Stenberg, Lars Lundevall. Foto: Ken Ingwersen/Drabant

Utsetter ny plate

deLillos hadde opprinnelig planlagt å utgi sitt nye album «Dum som et menneske» i november. Men Lars Lillo Stenbergs skuespillerjobb i «Min venn fascisten» gjør at plata nå er utsatt til januar 2020.

– Jeg hadde ikke en eneste dag ledig i den perioden vi opprinnelig hadde satt opp for utgivelsen. Så vi gir ut heller en singel til før jul. Og kanskje vi gir ut plata i den uka i januar hvor vi alle er i 50-årene – Lars Lundevall blir 50 en uke før Lars Beckstrøm blir 60.

Siden forrige album «La oss bli fri for all nostalgi» (2017) har de sluppet en rekke låter som frittstående singler. Sist uke slapp de en ny låt, «Kent Evelyn», basert på en sann historie, om en mann i dameklær som lengtet bort fra småbyen der bandet møtte ham etter en konsert på 90-tallet. Det er første gangen bassist og låtskriver Lars Beckstrøm har stått for A-siden på en deLillos-singel.

– Det var på høy tid å gjøre noe ut av en Beckstrøm-låt på den måten. Det er en deilig party-låt, og absolutt antifascistisk, vil jeg si.

Les også: deLillos-vokalisten skrev bok om barndomsvennen